Klart vi tar en for Oslo

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Oslo ikke bare er vår hovedstad, men for mange av oss nordlendinger også «vår» by

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Diskusjonen om Oslo skal få tildelt mer vaksine på bekostning av andre byer og distriktskommuner har utløst en «by-mot land»-diskusjon som knapt er til å tro. Selvsagt bør vi i beste dugnadsånd ta en for laget — i dette tilfellet Oslo. Det er ikke der utfordringen ligger. Problemet er at Norge har stilt seg slik at vi får alt for få vaksinedoser, og at vaksineringen derfor går så tregt at det er til å få fnatt av.

I vår region, med syv kommuner og et innbyggertall på ca, 30.000, var det inntil fredag satt drøyt 2.800 doser med koronvaksine. Og merk deg det — det er antall doser som er satt når vi for eksempel opererer med 1.198 vaksinerte i Senja kommune. Antallet ferdigvaksinerte er betydelig lavere. Og slik går no dagan — i så seig sirup at det ikke er rart folk tviler på om vi virkelig får vaksinert hele den voksne befolkningen innen sommeren.

Norge har satset alt på EU. Vi stiller oss pent i køen og tar det vi får via et EU-samarbeid vi egentlig ikke er en del av. I stedet for å gå andre veier, eksempelvis vurdere den russiske Sputnik-vaksinen, stoler vi blindt på hva legemiddelselskapene sier og hva EU lover oss. I mens må vi bite i oss at både Israel, USA og Storbritannia vaksinerer sine innbyggere i et betydelig høyere tempo.

TAKK: «Heldigvis; Fredag ettermiddag sendte byrådsleder Raymond Johansen ut et «takkebrev» til distrikts-Norge».  Foto: Heiko Junge, NTB

Og mens vi holder på å bli en smule sprø av utålmodighet, oppstår det altså en absurd, klassisk norsk krangel — konstruert av medier og politikere, der det framstilles som om Oslo står på den ene banehalvdelen og resten av røkla på den andre. Fighten har utspilt seg lenge, men ble først en knokkelkamp da ordføreren i Norges nest beste fotballby, Torgeir Dahl i Molde, gikk ut med kritikk mot både Oslos innbyggere og byens politiske ledelse fordi man ikke får kontroll på smitten: «Da er det naturlig fra mitt perspektiv å spørre byrådet i Oslo om de ikke klarer å gjøre jobben sin skikkelig eller om innbyggerne ikke klarer å følge reglene».

Utspillet var en sklitakling over knehøyde, og utløste en så heftig debatt at selveste statsminister Erna Solberg innkalte til ekstraordinær pressekonferanse tirsdag kveld. Og mens vi satt der og ventet på nyheter om at Norge plutselig har fått masse ekstra vaksine, eller i verste fall enda færre doser enn forventet, skulle altså statsministeren kommentere Molde-utspillet og beklage at en statssekretær ved Statsministerens kontor hadde gått for langt.

Akkurat der vi står nå, ett år etter at helvetet startet, med en ny smittebølge som er i ferd med å skylle inn over oss, med alt for få vaksiner og en utålmodig nasjon som er i ferd med å miste håpet om vaksinering før sommerferien; La oss slippe slike utmattende debatter og dårlig skjulte forsøk på splittelser. La oss heller ta praten om hvordan vi best løser utfordringen vi i fellesskap står til knes i: Hvordan fordeler vi vaksinene vi får — og hvordan skal Norges vaksinestrategi være de kommende ukene?

BRA: «Alt blir ikke bra før det blir bra i Oslo. Heller ikke i Midt-Troms».   Foto: Anette Karlsen, NTB

Vi må erkjenne at hele nasjonen er avhengig av at Oslo klarer å få kontroll på smitteutbruddene i de mest utsatte bydelene. Oslo er hele landets knutepunkt, Oslo har over 200.000 flere innbyggere enn hele Nord-Norge til sammen — og utfordringen i bydelene er helt fjern for oss som bor langt nord for Sinsen.

Alt blir ikke bra før det blir bra i Oslo. Heller ikke i Midt-Troms, der vi — bank i bordet — bare så vidt har passert 100 smittede siden 12. mars i fjor. Det er egentlig ganske utrolig, når vi vet hva våre naboer i Harstad og Tromsø har vært gjennom og baler med akkurat nå.

Derfor bør vi stille opp for Oslo. Det handler om tre prosent forflytning av vaksiner — som egentlig fortoner seg mer som en symbolsk håndsrekning i solidaritet med hovedstaden. Men betyr det noe som helst for liv og helse i et utsatt område, kan vi ikke gjøre annet enn å trø til.

Oslo har slitt med vedvarende smittetrykk og levd lenge med krevende tiltak og restriksjoner som vi i stor grad har sluppet unna. Også derfor skulle det bare mangle at vi ikke bidrar med ei bøtte vann i lenka av 330 kommuner som vil slukke brannen der den rent faktisk befinner seg. Det er en sunn og solidarisk refleks å støtte hovedstaden. Og det finnes ingen motsetning mellom å gjøre en god jobb i Oslo og fylle behov i resten av landet. Tvert i mot — det tjener vi alle på. Fordi det er hjelp til selvhjelp. Våre «linker» til Oslo er så mange og viktige, at det må være i alles interesse at hovedstaden kommer raskt til hektene.

TREGT: «Problemet er at Norge har stilt seg slik at vi får alt for få vaksinedoser, og at vaksineringen derfor går tregt».  Foto: Oleksandr Prokopenko

Og heldigvis; Fredag ettermiddag sendte byrådsleder Raymond Johansen ut et «takkebrev» til distrikts-Norge, der han skriver: «Tilløpene til konflikt har blitt møtt med vel så mye samhold og solidaritet; den siste tida har det kommet veldig mye støtte og forståelse til Oslo, fra både privatpersoner og medier fra hele landet. Det varmer og gir styrke i en veldig vanskelig tid for hovedstaden».

Og videre: «Oslo er en by av innflyttere — vi låner unge folk fra hele landet som kommer til byen vår for å studere og jobbe. Mange blir værende og slår seg til ro her, og mange flytter «hjem» til der de vokste opp, eller til hjemstedet til partneren de møtte i Oslo. For Oslo er det er enorm ressurs, og noe som gjør at båndene mellom byen vår og hele resten av landet er sterke».

Det er godt skrevet, og understerker at Oslo ikke bare er vår hovedstad, men for mange av oss nordlendinger også «vår» by.