Stikk ikke av fra dugnad og samfunnsansvar

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det er et nytt og viktig bidrag til den store dugnaden og samfunnsansvaret vi alle må ta

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

FØRST UTE: «Spesielt artig var det at våre to største kommuner, Senja og Målselv, var lynraske med å få igangsatt vaksineprogrammet da de første vaksinene rullet inn».  Foto: Mathias Brobakk Nordgård

HISTORISK: «Judith, som snart går inn i stt hundrede år, er både en pionèr og en helt — som gikk foran som en lysende godt eksempel».  Foto: Lars Olav Rege

HUSKER DU: «Vi kan ta våre normale liv tilbake. Vi kan reise og klemme, vi kan gå på pub og konsert og reise til England på fotballkamper».   Foto: Marius Fiskum

kommentar

Så er vi i gang for fullt med tidenes største og viktigste massevaksinering. De aller fleste av oss skal få et stikk, forhåpentligvis før sommeren. Da er det viktig at vi stiller opp — ikke bare for oss selv, men for de gamle og syke blant oss, for våre naboer og venner. Så; stikk ikke av når innkallelsen til vaksinering kommer på din telefon!

Det nye året har forsiktig sagt fått en turbluent start, som gjør at de fleste av oss sitter igjen med blandede og usikre følelser. Scenene fra USA ryster oss inn i sjela, og de aller fleste av oss har fått mer tid enn vanlig til å følge lange TV-sendinger og debatter om Trump-idiotien — der vi sitter på hjemmekontor og lydig følger Erna Solbergs oppfordring om å holde oss hjemme og være asosiale.

Grafikk: Se lokale og nasjonale tall for smitte og vaksinering

Koronaen gir oss også ambivalente følelser. Samtidig som vaksineprogrammet begynner å få fart på seg, strømmer det på med dårlige nyheter. Smittetrykket øker, og i byer som Trondheim og Harstad blinker røde varsellamper og helsepersonell jobber på høytrykk med testing og smittesporing.

Helseminister Bent Høie er dypt bekymret. Han oppsummerte sine tunge tanker i tre punkter på pressekonferansen onsdag: Usikkerheten rundt muterte virus, følelsen av manglende oversikt over smittesituasjonen i Norge fordi færre har testet seg i og etter jula — og det vi ser rundt oss i andre land der smitten eksploderer og det innføres portforbud.

Vi må bare prise oss lykkelig over at vi har unngått store utbrudd i vår region. I skrivende stund har 86 personer i de syv kommunene i Folkebladets nedslagsfelt vært smittet siden 12. mars. Det bor ca 30.000 mennesker i denne regionen. Med andre ord har smittetrykket vært lavt. Når vi i tillegg vet at over 20 av tilfellene stammer fra et enkelt utbrudd i Setermoen leir, må konklusjonen være at vi lever i en slags beskyttet oase.

Livestudio: Få siste nytt om koronasituasjonen nasjonalt og lokalt

Men truslene er mange. 3.000 Nato-soldter rykker i disse dager inn i Indre Troms — og selv om de sendes rett i ti dagers karantene via teststasjonen — og Forsvaret mener vi ikke trenger frykte smitte ut i sivilsamfunnet — melder usikkerheten og spørsmålene seg; Kan vi være trygge?

Selv om trykket er størst i våre store byer, viser erfaringene etter snart ti måneder med covid-19 i Norge at også små bygdesamfunn kan rammes hardt. Tilfeldighetene rår. Og mye av smitten til Norge kommer via utenlandske sesongarbeidere — som i fiskeriene — og innleid arbeidskraft til bygg- og anleggsbransjen. Vi har mange av dem her i regionen. Det gir grunn til ettertanke — og ekstra varsomhet.

De gode nyhetene handler om vaksine. Det er redningsplanken vår i det nye koronaåret 2021. Spesielt artig var det at våre to største kommuner, Senja og Målselv, var lynraske med å få igangsatt vaksineprogrammet da de første vaksinene rullet inn. Gunnhild (82) i Målselv og Judith (98) på Stonglandseidet var to av de aller første i landsdelen til å få et stikk i overarmen. Det var stikk for historiebøkene, og stikk som gir håp om at vi kan øyne begynnelsen på slutten av et koronahelvete som har herjet med oss i snart ett år.

«Jeg har alltid likt utfordringer», sa Judith Sollied på sykehjemmet på Stonglandseidet da hun ble spurt om hvordan det føltes å være den første som får koronnavaksine i Senja kommune. Judith, som snart går inn i stt hundrede år, er både en pionèr og en helt — som gikk foran som en lysende godt eksempel. Hun fryktet ingenting med vaksinen. Og vi bør ta til oss det hun sa om utfordringer. Den lille, men for noen kanskje litt krevende, utfordringen det ligger i å ta en vaksine som kan gi bivirkninger og ikke er testet ut over lang tid som andre vaksiner — bør vi alle ta.

Fordi vi gjør det for vårt eget beste, og for alle rundt oss, ikke minst de eldre og syke. Fordi det er raskeste — og kanskje eneste – vei ut av marerittet. Og det er et nytt og viktig bidrag til den store dugnaden — og samfunnsansvaret vi alle må ta.

Går det slik helseminister Bent Høie håper, kan hele den voksne, norske befolkningen være vaksinert til sommeren. Det betyr at vi faktisk kan ta våre normale liv tilbake — steg for steg, og med ytterste forsiktighet. Vi kan reise og klemme, vi kan gå på pub og konsert og reise til England på fotballkamper.

Noe blir aldri som før. Håndspriten vil forfølge oss i årevis og kanskje evig. Frykten for muterte virus eller nye virus vil henge over oss på en helt annen måte enn før 12. mars. Og vi vil helt sikkert tenke oss om både èn og fem ganger før vi oppsøker store folkemengder. Det kan kanskje være en utfordring for både livskvalitet og livsutfoldelse, men det er strengt nødvendig.

Og sannsynligvis burde vi vært flinkere til å tenke og handle slik også før 12. mars 2020.

Gunnhild Nyborg fra Karlstad i Målselv var en av de aller første i landsdelen som fikk korona-vaksine tirsdag ettermiddag.