Som forvirrede høns da Erna stengte Norge

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Forhåpentligvis blir det stadig flere gode nyheter, også om korona

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

RAPPORT: «Da NRK og TV2 hadde gått i front med mikrofoner på lange stativ dekket av plast, kom Folkebladet og andre små og større aviser etter». På bildet intervjues Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen av Folkebladets Trond Sandnes.   Foto: Trond Sandnes

ÅPENHET: Linn-Charlotte Nordahl og faren, ordfører Jan-Eirik, sto fram og fortalte om Linn-Charlottes koronasmitte.   Foto: Stian Blindheim

HISTORISK: Folkebladets førsteside fredag 13. mars. 

kommentar

Hvor var du da Erna stengte Norge? Selv befant jeg meg i redaksjonen i Folkebladet denne torsdag ettermiddagen 12. mars i år. Jeg skulle egentlig vært på seminar i Ålesund, men det ble avlyst noen dager i forveien. Det første koronatilfellet var registrert to uker tidligere i Tromsø, og den høyst berettigede frykten for at smittebølgen var i ferd med å nå Norge, traff oss som en knyttneve i magen.

Vi satt vel egentlig der og måpte litt, mens vi fulgte TV-sendingen med statsminister Erna Solberg. Norge skulle i lockdown. Det meste skulle stenge ned, og vi skulle på hjemmekontor. Sett i ettertid var vi i redaksjonen som en gjeng, kanskje ikke hodeløse, men i alle fall forvirrede høns. Hva nå? Skulle vi stenge mediehuset? Sitte hjemme og skrive pressemeldinger? Ikke gi ut papiravis?

Selvsagt skulle vi ikke det, vi skulle ut og rapportere fra det som skulle vise seg å bli en verdensomspennende pandemi som også rammet oss. Vi satt ikke lenger bekymringsløse på den grønne gren, slik vi er vant til i oasen Norge og vår del av verden når de store tragedier preger verdensbildet. Vi var en del av det — men vi skjønte det ikke. Før det hadde gått noen dager.

Et tilbakeblikk på Folkebladet i dagene da pandemien slo inn over Norge (og det begynte jo faktisk i Tromsø) forteller med all tydelighet at vi ikke forsto hva som var på gang, verken i avisredaksjonen eller i lokalsamfunnet. Vi trodde kanskje ennå i dagene rundt 12. mars at en fiskeriministers dramatiske avgang i februar og det første året til nyfødte og omstridte Senja kommune skulle bli de store nyhetssakene i 2020. Slik ble det ikke. Et blikk på de 304 førstesidene av Folkebladets papiravis i året vi har lagt bak oss forteller med all tydelighet at 2020 var preget av èn ting; Korona.

De første dagene var vi — av alle ting — hysterisk opptatt av redselen for å bli fri for mat... Avisoppslaget «dagen derpå», fredag 13. mars, hadde tittelen «Har ikke panikk», og dreide seg om hamstring i matvarebutikkene på Finnsnes og kundenes reaksjoner på at det ble tomt for gjær og dasspapir i hyllene. Dagen etter, lørdag 14. mars, handlet oppslaget om at «Nortura øker med mange tonn» — altså at kjøttprodusenten på Andslimoen måtte gire opp for å møte den sjokkartede økninga i etterspørsel etter kjøttvarer.

Riktignok hadde vi allerede 6. mars et oppslag om at ordfører Toralf Heimdal i Bardu krevde at Nato-øvelsen «Cold response» skulle avlyses etter første korona-utrbudd på Skjold, og 10. mars omtalte vi at Hamn i Senja og andre reiselivsbedrifter var rammet av avbestillinger og kundesvikt. Men at dette var starten på en pandemi i Norge som skulle gjøre tusenvis syke og forårsake flere hundre dødsfall — det hadde vi ikke begreper om, der og da.

Men allerede uka etter, da NRK og TV2 hadde gått i front med mikrofoner på lange stativ dekket av plast, kom Folkebladet og andre små og større aviser etter. Vi måtte ut og rapportere om dagliglivet og dramatikken — vi forsto at vi faktisk kom til å skrive avishistorie hver eneste dag. Derfor har også Folkebladet daglig, også i papiravisa, ført statistikk over antall smittede i «våre» syv kommuner, slik at våre etterkommere kan søke opp i arkivet og følge utviklinga dag for dag fra marsdagene i 2020. Heldigvis har kolonnen for «antall døde» blitt stående tom hittil. Bank i bordet — og måtte det fortsette.

I ukene etter 12. mars handler avisas førstesider i stor grad om konsekvensene — og vi kommer nærmere folk: Om familier som må aktivisere små unger og drive hjemmeskole, om at DMS og andre helseinstitusjoner i Midt-Troms etablerer isolasjonsposter for kommende koronasyke, om teststasjonene som ble opprettet på parkeringsplasser og i telt. Så kommer raset av alt som blir avlyst: Fotballsesongen. Sommerens store idrettsbegivenhet i Midt-Troms, Arctic Race of Norway. Kulturarrangementer. Konserter og festivaler. Alt, egentlig.

Men midt på sommeren og midt oppi det hele kom det også positive nyheter i korona-kjølvannet: Om at reiselivsaktørene på Senja aldri har sett så mange norske turister. Og at smittebølgen var i ferd med å roe seg.

Allerede i påsken bragte Folkebladet den første personlige historien om hvor jævlig det var å bli koronasyk, fortalt av TV-personligheten Per-Jarle Heggelund fra Finnsnes, bosatt i Stockholm. 2. september kom den andre lokale; Politiker Linn-Charlotte Nordahl fra Sørreisa. Noen dager før hadde faren, ordfører Jan-Eirik, stått fram med historien om sin koronasyke datter under tittelen «Utrolig viktig å ikke dysse det ned», før Linn-Charlotte på modig vis fortalte oss alle at «Denne sykdommen er ikke noe tull». Det ga viktige perspektiver om sykdommen, og om åpenhet.

Dessverre skylte også den andre koronabølgen inn over vår region. 2. november skrev vi at over 20 var koronasyke i Setermoen leir, og over 1.000 mennesker ble satt i karantene. Og flere enkelttilfeller har kommet senere.

Og vi må bare innse det, og forberede oss på det: Selv om vaksineringen lokalt starter allerede kommende uke, vil Folkebladets spalter, nettsider og TV-innslag fortsatt være preget av korona, i mange måneder framover. Vi vil fortsette å skrive historie, dag for dag, langt inn i dette året.

Men forhåpentligvis blir det stadig flere gode nyheter, også om korona: Om at vaksinen virker, at samfunnet åpnes mer og mer, at fotballen ruller og gitarene ljomer på festivalene. Om at folk danser og fester og drikker øl i sosialt fellesskap. Om at vi reiser. Om at vi klemmer hverandre.

Om at livet vender tilbake til det normale.

Vi har bladd oss gjennom nesten tusen videoer og TV-innslag på Folkebladet-TV i året som gikk. Her er de som ble mest sett.