Et rop om hjelp fra ei næring i knestående

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Situasjonen er derfor verre nå enn den var i vår

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

ATTRAKTIVT: «Min amerikanske venn bosatt i Florida sa at «dette må han bare oppleve» første gang jeg viste han bilder av kval og nordlys».   Foto: Bjørn Tore Sørensen

KUTT: «Selv Hamn i Senja (bildet), som er en av pilarene i regionen, må nå kutte i servicetilbudet i flere måneder framover».   Foto: Reiner Schaufler

TURISME: «Nå er tiden inne for et tettere og mer forpliktende samarbeid både i Nord-Norge og i denne regionen».   Foto: Trond Sandnes

kommentar

Vinteren for to år siden ga oss en forsmak på hvor stort dette kan bli. Bildene fra yttersida Senja av kval og nordlys — ikke hver for seg, men på samme bilde — gikk verden rundt. Reiselivsaktørene jobber vettet av seg for å ta unna etterspørselen, og det boblet over av nye investeringsplaner.

Så smalt det.

Hverdagen anno 2020 i reiselivsnæringa handler om å komme seg gjennom koronapandemien og faktisk overleve. Ikke bare for de minste aktørene, men for en hel bransje. En bransje som hadde såpass full fart forover før mars 2020 at noen faktisk begynte å tro på, ikke bare drømme om, at dette kan bli framtidsnæringa som skal «berge» denne landsdelen og denne regionen — sammen med sjømaten. En tur i vintergatene i Tromsø vinteren 2018 og 2019 var som et eventyr — fremmede språk summet over alt og du traff flere turister enn lokalbefolkning på restauranter og utesteder. Og det dryppet mer og mer på regionene rundt.

Men det var i gamle dager, og spørsmålet er om turistbølgen noen sinne kommer tilbake med samme kraft. Pessimistisk kanskje, men det er mange mørke skyer i horisonten. Og kjernen er: Hvor reiselystne blir hele klodens folk i årene framover?

En situasjonsrapport som gir inntrykk og ettertanke er Folkebladets intervju fredag med Ole Henning Fredriksen, som er eier og styreleder i Hamn i Senja og også styreleder i reiselivsklynga Arctic-365, en sammenslutning med over 80 reiselivsbedrifter i Nord-Norge. Fredriksen beskriver en bekmørk situasjon:

Bare i Nord-Norge har bransjen tapt ei omsetning på 4,5 milliarder kroner i 2020. Ut 2022 har analyseselskapet Menon Economics beregnet tapet til nesten åtte milliarder kroner. Selskapet har gått gjennom regnskapene til samtlige regnskapspliktige reiselivsbedrifter i landsdelen, og det lyser rødt. Blodrødt. - Det er enorme konsekvenser som berører veldig mange bedrifter og ansatte, sier Fredriksen — og viser til at bare for Senja kommune snakker vi om et omsetningsbortfall på 128 millioner kroner i samme periode. Selv Hamn i Senja, Fredriksens egen bedrift som er en av pilarene i regionen, må nå kutte i servicetilbudet i flere måneder framover. Det betyr stengt restaurant, stengt resepsjon, mindre service og i all hovedsak «selvbetjening» for turister og andre besøkende.

Hele næringa er i knestående, og det sier seg selv at mange bedrifter rett og slett ikke vil makte å reise seg, rette ryggen og gå videre. Noen vil gå over ende for godt.

Støtteordningene har hjulpet noen. Litt, i alle fall — og bare foreløpig. Men det er nå det virkelige syretesten kommer. Flere av bedriftene har hittil holdt hodet over vannet takket være en kombinasjon av litt «gammelpenger», litt hjelp fra tålmodige kreditorer, kanskje litt lån, og litt støtte fra staten. Men nå tømmes kassa, og uten utsikter til snarlig oppgang i markedet blir også kreditorer utålmodige. Og kompensasjonsordningene fra staten dekker uansett bare en liten del av tapet, og ikke løpende utgifter som ikke lar seg stoppe uten å slenge kroken på døra.

Situasjonen er derfor på mange måter verre nå enn den var i vår. Den føles i alle fall verre, fordi næringa som oss andre da helt sikkert trodde det ville være over på sommeren, og at vintersesongen kunne berges. Slik ble det ikke — og fortsatt vet vi ikke. Ikke mer enn at vintersesongen går gaiken, og sommeren 2021 også er i fare. Og alle som jobber i bransjen vet at grunnlaget for sesongene som kommer legges lang tid i forveien.

Det er den lange vintersesongen, fra høst til vår, som er mest avgjørende. I den korte og hektiske sommersesongen kan næringa sikker flyte brukbart stødig på nordmenn som ferierer i eget land. De siste årene har vinterturismen eksplodert, både i antall og inntekter. De som kommer, reiser gjerne langt og har mye penger. Og det er her den store utfordringa ligger, i alle fall i vår region: Hvordan få dem tilbake?

Min amerikanske venn bosatt i Florida sa at «dette må han bare oppleve» første gang jeg viste han bilder av kval og nordlys, ja nettopp — på ett og samme bilde. Nå er han ikke så sikker lenger. Det er langt å dra, det er så mye usikkerhet, så mange «trusler». Faren er overhengende for at mange reiseglade fra Amerika, Asia og Europa tenker det samme. For det er vel heller tvilsomt at vi, som noen liker å tro, kommer til å feste og reise som gale når dette er over...

Så hvor går veien for den livsviktige reiselivsnæringa i nord? Det handler først og fremst om å tenke og synge «Håll ut, vi klarar det» i kor med Bo Kaspers Orkester. Om å stå i det over denne vinteren, med hjelp fra forhåpentligvis enda mer treffsikre statlige støtteordninger, med regionale tiltak og ikke minst: Et tett samarbeid i næringa, der man står sammen i satsing og markedsføring, og spiller hverandre gode. Dessverre handler historien om reiselivsnæringa i nord ikke bare om godt og fruktbart samarbeid.

Nå er tiden inne for et tettere og mer forpliktende samarbeid både i Nord-Norge og i denne regionen. Det finnes faktisk ikke noen vei utenom — dersom næringa skal overleve og gjenreises etter at koronaens tid er over.