Lys og varme i husan — slett ingen selvfølge

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Manglende strømforsyning kan stoppe næringsetableringer

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

DELEGASJON PÅ SENJA-BESØK: «Troms Kraft har svaret og planene klare. Selskapet ønsker å investere hele 1,2 millarder kroner i regionen».   Foto: Lars Olav Rege

KRITISK FOR OPPDRETT: «Det nye settefiskanlegget i Gjøvik som skal stå ferdig i mai 2022 risikerer å måtte åpne og stenge i samme slengen».  Foto: Susanne Noreng

FRYKT FOR UTSETTELSE: Troms Kraft frykter at det kan gå tre år før den nye linja fra Finnfjord til Silsand står klar».   Foto: Maria Holm Simonsen

KRAFT til senja
  • Ny kraftledning Silsand-Klubben, bygging i full gang, kostnad 30 millioner kroner
  • Oppgradert kraftledning Finnfjord/Silsand, kostnad 250 millioner
  • Ny kraftledning Brensholmen/Silsand, kostnad 500 millioner
  • Oppgradert kraftledning Bardufoss/Finnfjord, kostnad 250 millioner kroner
  • «Smarte Senja»-prosjektet (boliger og bedrifter på Nord-Senja involvert), kostnad 100 millioner
kommentar

Vi tar det som en selvfølge — at vi skrur på bryteren, og det blir lys. Og varme. Alltid. Uansett, Slik er det ikke. Visste du at det snart er «fritt» for strøm i Senja-regionen? Og visste du at strømforsyninga hit er «enveiskjørt», at det ikke finnes omkjøringsmuligheter dersom strømmen kuttes? Det lærte vi denne uka — da en stor delegasjon fra Troms Kraft besøkte kommunen.

Paradoksalt skjedde det dagen etter at stormen hadde rast tulling og kuttet strømmen i hundrevis av boliger i regionen. Det var ikke bare å skru på bryteren for Troms Kraft og hente strømmen fra andre steder. Vi er sårbare og utsatt, vi trenger mer strøm og sikrere forsyning.


Troms Kraft med storsatsing i Midt-Troms:

Skal bruke 1,2 milliarder på å utbedre strømnettet

Troms Kraft ønsker å bruke milliardbeløp på flere store prosjekter de har for Senja og Midt-Troms. – Det er helt nødvendig, mener kommunikasjonsdirektøren.


Troms Kraft har svaret og planene klare. Selskapet ønsker å investere hele 1,2 millarder kroner i regionen. Det handler om:

Beløpene er av eventyrlige størrelser, men det vitner samtidig om at kraftgiganten tar samfunnsansvar — selv om deler av regninga betales av næringsaktører, kommunene og boligeiere. Og det forteller samtidig at regionen er i en utviklingprosess av historiske dimensjoner. Det investeres og bygges, ikke minst i sjømatnæringa, med Salmar-anleggene på Klubben og i Gjøvik på Senja som de største.

Men det skjer mer; At Troms Kraft må forsterke kraftledninga fra Bardufoss til Finnfjord, som opprinnelig ble etablert fra Innset-kraftverkene ved Altevatn i Bardu til Finnfjord for å forsyne ferroverket (Fesil Nord) i 1961, tyder på at det er nye ting på gang i Finnfjord. Folkebladet har gjentatte ganger fått tips og hørt rykter om at en ny, stor industrietablering er på gang. At Troms Kraft skal bruke 250 millioner kroner på oppradering av kraftlinja kan neppe oppfattes som annet enn en bekreftelse. Vi følger med i spenning — bokstavelig talt...

Men veien fram til et oppgradert kraftnett til en samlet sum av 1,2 milliarder kroner er ikke uten hindringer — selv om Senja kommunestyre og andre instanser har sagt ja. Folkebladet har en rekke ganger omtalt protestene som kommer fra beboere i området fra Finnfjord til Finnsnes — som ikke ønsker «monstermaster» som de mener kan ødelegge for både nye boligområder og turløyper. Saken er anket inn til olje- og energidepartementet, og Troms Kraft frykter at det kan bety to års behandlingstid og ett års byggetid — med andre ord tre år før linja fra Finnfjord til Silsand står klar.

Det er åpenbart at informasjonen til «folk flest» om dette prosjektet ikke har vært tydelig nok. Den har i alle fall ikke nådd fram: Det er altså snakk om å erstatte dagens eksisterende trasè på 4,2 kilometer, som har 50 mastepunkt, med 22 nye og litt høyere master. «Det blir med andre ord et betydelig mindre visuelt inngrep på den nye linja enn den gamle», uttalte prosjektleder Anita Foshaug i Troms Kraft til Folkebladet onsdag.

Kravet om sjøkabel gjennom Gisundet er avvist fra Troms Kraft, fordi det vil fordyre prosjektet med 100 millioner kroner, som forbrukerne må betale — og fordi Troms Kraft er pålagt å drive fram prosjekter som er lønnsomme. Og sjøkabel-regnestykket går ikke opp.

For Troms Kraft haster det, og det haster for det hurtig voksende næringslivet. Vi er i ferd med å «gå fri» for strømforsyning. Når Klubben er forsynt, er det ikke kapasitet til flere storkunder. Det nye settefiskanlegget i Gjøvik som skal stå ferdig i mai 2022 risikerer å måtte åpne og stenge i samme slengen. Oppdrett er energikrevende, og i dag er ikke kapasiteten god nok. Nøkkelen er linja fra Finnfjord til Silsand. Salmar-direktør for oppdrett, Roger Bekken, karakteristrer situasjonen som «svært kritisk».

Troms Kraft-ledelsen legger ikke skjul på at de kjenner på presset fra både sjømatnæringa og andre aktører som ønsker å etablere seg. «Vi har vår fulle hyre med å holde følge med utviklinga i Senja- regionen», sier kommunikasjonsdirektør og finnsnesværing Stein-Gunnar Bondevik til Folkebladet.

Det er både oppløftende og trist. Oppløftende fordi utviklinga i Senja-regionen går i rasende fart og framstår som en av de mest spennende i nord. Trist fordi vi rett og slett ikke kan sitte stille og akseptere at manglende strømforsyning skal hindre eller i verste fall stoppe næringslivsetableringer og alt det innebærer for lokalsamfunnet og velferden i regionen.

Framtida er elektrisk. Dieselaggregater i hopetall er allerede erstattet av strøm. Olje og kull er ut. Fem store prosjekter til 1,2 milliarder kroner er på gang for å bokstavelig talt gi ny kraft til regionen — og lys og varme i husan.

Vi har ikke råd til å stoppe det.