Det handler om liv og død — og det haster

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det bør gjenspeile seg i statsbudsjettet som snart kommer, og ikke minst i Nasjonal transportplan

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

LIVSFARE: «Vi er små og mange» hadde elevene ved Trollvik skole skrevet på sine bannere, og de kunne gjerne føyd til «sårbare» og i «konstant livsfare».   Foto: Knut Løkse Nilssen

FLASKEHALSER: «Vi må gjøre noe med flaskehalsene», sa Erna Solberg under debatten på kaikanten. Og dem er det mange av».  Foto: Maria Holm Simonsen

SØKNAD: «Søker om ekstraordinære veimidler pålydende 75 milioner kroner til to veistrekninger på Senja: Mellom Torsken og Straumsbotn (bildet), og fra Huselv til Husøya.  Foto: Stein Wilhelmsen

kommentar

Senja kommune er i en særstilling når det handler om samferdsel og veistandard i Nord-Norge — med negativt fortegn. Behovet for en «total makeover» på veinettet i regionen er nå så akutt at politikerne ikke kan ignorere det lenger. Og det haster — fordi det handler om liv og død.

Sjømatnæringa i Senja-regionen er i eksplosiv vekst. Verdien av sjømat som tas opp av havet, videreforedles, selges i Norge og eksporteres til utlandet nærmer seg ti milliarder kroner. Når Salmars nye laksefabrikk på Klubben er i drift vil det rulle tre vogntog i timen ut av regionen med sunn middagsmat til store deler av verden. Det er et eventyr, og det er dette vi skal leve av og vokse på i framtida i Midt-Troms.

Men mens sjømaten og verdiene den representerer handler om å skape liv og røre, bolyst og muligheter, har den enorme utviklinga også en svært alvolig trussel med seg på lasset. Det handler om en veistandard som rett og slett er livsfarlig. Det vet alle som har beveget seg på sjømatveiene på Senja — eller til Kårvikhamn. At det ikke har skjedd flere alvorlige ulykker er bare et Guds under.

Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp) har en klar ambisjon om å ta et veigrep som monner. Han gjør det i erkjennelsen av at dersom Senja skal absorbere den enorme veksten i næringa og holde posisjonen som en av Norges største og viktigste sjømatregioner, må infrastrukturen revolusjoneres. Og i dette tilfellet betyr infrastruktur først og fremst veistandard. Det vil rett og slett være uansvarlig å tillate at antall vogntog med og uten sjømatlast bare skal fortsette å øke på veier som ikke er dimensjonert for slik transport. Vi kan bostavelig talt ikke leve med at det går liv langs sjømatveiene.

Denne uka har samferdselspolitikerne på fylket vært på befaring på sjømatveiene. De besøkte Trollvikveien, som leder fram til rekeprodusenten Stella Polaris i Kårvikhamn, og der gang- og sykkelveien på nesten parodisk politisk vis ble litt under halvveis fullført og «forlatt». «Vi er små og mange» hadde elevene ved Trollvik skole skrevet på sine bannere, og de kunne gjerne føyd til «sårbare» og i «konstant livsfare».

Politikerne fikk også se veiene ut til fiskeindustrien på Senja. De fleste har sett det mange ganger før, og forhåpentligvis for lengst innsett at det må tas grep.

Senja-ordfører Eliseussens budskap er ikke til å misforstå: «Min påstand er at Senja kommune er den kommunen i hele Nord-Norge som har størst problemer knyttet til samferdsel», sa han til Folkebladet-TV mens ivrige skolebarn fortalte på sitt vis at de ikke føler seg trygge når de går eller sykler til og fra skolen. Forhåpentligvis skapte møtet med barn, foreldre og lærere sterke inntrykk blant fylkespolitikerne. Ordførerens budskap er at denne gang- og sykkelstien har høyeste prioritet i nykommunen, etter at arbeidet i Islandsbotn nå er igangsatt.

Og litt senere samme dag slapp fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen, nyheten om at fylket nå søker samferdselsdepartementet om ekstraordinære veimidler pålydende 75 milioner kroner til to veistrekninger på Senja: Mellom Torsken og Straumsbotn, og fra Huselv til Husøya. Det er en god start, og når avklaringa kommer 15. oktober fra statlig hold må det faktisk være grunn til å forvente at de to strekningene har vunnet fram i kampen om veimillionene.

Fordi: Sjømatveiene på Senja er riktignok fylkesveier, men statsminister Erna Solberg erkjente under Husøydagan i 2018 et klart statlig ansvar for å sørge for tryggere og bedre veier. Hun hadde nettopp kjørt strekninga fra Finnsnes til Husøy og passert både svinger, kurver og tuneller som ikke holder en standard den søkkrike velferdsstaten Norge kan være bekjent av.

«Vi må gjøre noe med flaskehalsene», sa Solberg under debatten på kaikanten. Og dem er det mange av. Enkelte strekninger er som en sammenhengende flaskehals, og Solbergs formuleringer har festet seg i hjernebarken på alle som er engasjert i sjømatveiene. Og det er det svært mange i Senja kommune som er.

Å utbedre sjømatveiene på Senja vil ifølge en rapport fra Statens vegvesen koste mellom 300 og 530 millioner kroner. Sett i forhold til en sjømatproduksjon i regionen som begynner å nærme seg ti milliarder kroner, er det ikke akkurat småpenger, men i alle fall ei god og uungåelig investering. Veier som er stengt eller vogntog som ikke kommer seg fram i tide betyr store tap for industrien og dermed lokalsamfunnene. Tryggheten for de veifarende; vogntogsjåfører, bilister, syklister og små barn kan ikke verdsettes. De er uerstattelige.

Politisk synes det å være bred enighet om at sjømatveiene må rustes opp. Det bør gjenspeile seg i statsbudsjettet som snart kommer, og ikke minst i Nasjonal transportplan som skal revideres til våren. Vi har vel knapt sett eller hørt politikere som har oppsøkt vår region de siste årene som ikke har snakket seg varm om sjømatveiene.

Så hva venter vi på?

Fylkesrådet i Troms er på todagers besøk i Senja kommune. I dag er samferdsel hovedtema, og de har blant besøkt Trollvikveien ved Finnsnes, hvor folk krever gang- og sykkelsti. Se direktesending i opptak.