En 17. mai for historiebøkene

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det kan være et gode for både vår egen tidsbruk og våre egne liv — og ikke minst for miljøet

ELSKER: «Nordmenn elsker ikke bare dette landet, vi elsker 17. mai. Først og fremst er det barnas dag».   Foto: Steinulf Henriksen

HISTORISK: «Årets 17. mai-feiring er garantert en sentral plass i historiebøkene». På bildet guttemusikken på Finnsnes på 60-tallet, utenfor Skøtøymagasinet som lå like ved der Hugos pub er i dag.   Foto: Privat

TRASIG: «Det er også all grunn til å tenke litt ekstra på russen, som bare har denne ene sjansen til å feire slutten på 12 års skolegang».  Foto: Maria Holm Simonsen

kommentar

Ja, vi elsker dette landet! Men i år må vi nøye oss med en avstandsforelskelse.

Og det klarer vi helt fint — akkurat som vi har innordnet oss det aller meste de to siste månedene. Begrensningene og restriksjonene har vi stort sett fulgt til punkt og prikke, og vi vasker hender og holder avstand på instinkt. Slik blir det også på selveste nasjonaldagen, selv om det er litt tungt og trist. Vi får heller komme kraftig tilbake med en heidundrende feiring av 17. mai — forhåpentligvis allerede neste år.

Ett er sikkert: Årets 17. mai-feiring er garantert en sentral plass i historiebøkene. Det har skjedd bare èn gang før at barnetog, musikk og tradisjonell 17. maifeiring har blitt avlyst, siden den kjære tradisjonens første avmarsj i 1870. Det var under 2. verdenskrig, og da var det stille i fem år. Desto mer støy og fest ble det i 1945 da Norge igjen var fritt og 17. mai kunne feires som aldri før — og aldri etter.

Nordmenn elsker ikke bare dette landet, vi elsker 17. mai. Først og fremst er det barnas dag. Men det er også all grunn til å tenke litt ekstra på russen, som bare har denne ene sjansen til å feire slutten på 12 års skolegang. De har tatt det pent, den røde, blå og svarte horde, men det føles nok bittert. Alle som har vært russ vet at det er et minne for livet.

Men selv om det blir en helt annerledes 17. mai — og en nasjonaldag kanskje noen håper bare vil gå i glemmeboka eller snø og blåse vekk — er det grunn til å rose alle som har bidratt til at det i alle fall skjer noe. Både kommuner, frivillige organisasjoner og mange mediehus har vist stor grad av koronatilpasset kreativitet, og arrangerer både flaggheising, taler, korpsmusikk og andre aktiviteter.

Mye av dette kan du følge på TV, også i vår region. Folkebladet-TV sender i fire og en halv time med innslag fra hele regionen. Høydepunktet blir kl. 13.00 når hele landet samtidig skal synge nasjonalsangen. Det blir «Ja, vi elsker dette landet» fra slottsplass, balkonger, hager og vinduer. Samstemt? Tja, det vil vise seg, men det er ikke så nøye. Samholdet er viktigst!

Tog og parader blir det også, med båter, biler og veterankjøretøyer. Det blir begrenset, det blir avstand, det blir digitalt og det blir litt kunstig. Men koronadugnaden fortsetter, og nasjonaldagen markeres tross alt. Og i familien og vennekretsen er det fortsatt mulig og innenfor reglene å samles for å feire, enten det er champagnefrokost, 17. maibrunsj eller en bedre middag.

Og kanskje kan de som skal holde tale 17. mai reflektere litt ekstra over nettopp dette; At vi er nød til å markere nasjonaldagen under restriksjoner vi knapt trodde var mulig for to måneder siden, og at vi derfor bør sette ekstra pris på den friheten vi har i Norge og alle gode verdier som er nedfelt i det vi egentlig feirer, Grunnloven.

Så får vi bare krysse fingrene og håpe at det er siste gang vi er tvunget til å feire nasjonaldagen på denne måten. Vi må erkjenne at de tiltak og begrensninger vi har opplevd de to siste månedene fortsatt vil vare ei stund — og kanskje lenger enn vi tror og håper akkurat i dag. Men la oss i alle fall håpe at vi kan både samles og skåle og klemme hverandre på vanlig måte om ett år.

For det er også grunn til optimisme, selv om koronaviruset har satt en skikkelig støkk i oss alle. Rundt oss åpner samfunnet gradvis og kontrollert. Barnehager, skoler, butikker og utesteder har allerede vært åpne noen dager, foreløpig uten tegn til oppblomstring av smitten. Snart er idretten i gang, og fredag ble det også varslet fra regjeringen at reiserestriksjonene til og fra Norge vil bli vurdert på nytt 15. juni og 20. juli. Det betyr at ferieturen til Sverige og Danmark kan være innen rekkevidde, og kanskje åpner til og med mulighetene til å reise til Syden seg i løpet av høsten.

Og så må vi ta med oss at vi har lært mye de siste to månedene — om hvordan vi som enkeltpersoner bør opptre for å hindre at både korona og andre sykdommer sprer seg, med så enkle ting som å vaske hendene, nyse i albuen og holde en viss avstand. Og ikke minst holde oss hjemme når vi er syke. Det kan redde liv, ikke bare nå, men i all framtid. Fordi vi kommer til å opptre og leve på en litt annerledes måte også når pandemien er over.

Og når vi først er i det positive hjørnet: Kanskje er det på tide at vi disponere tida vår annerledes, at vi bruker litt mindre tid på reiser i forbindelse med både jobb og fritid, og at vi passer på å unngå trengsel og store folkeansamlinger. Det kan være et gode for både vår egen tidsbruk og våre egne liv — og ikke minst for miljøet.

Men nå, altså, nasjonaldagen — og hyllesten av landet vi er så stolte av. Med en god følelse av at samholdet i Norge er styrket under koronakrisen, og at vi alle har deltatt og deltar i dugnaden for å holde smitten nede og berge liv — kan vi gratulere hverandre med dagen. Og håpe at sommeren, høsten og vinteren blir god, slik at vi om ett år kan slippe hemningene og virkelig feire slik vi vet vi kan.

Ha en fin 17. mai!