Blås i fløyta og ring med klokka!

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Verden blir neppe som i «gamle dager» —før 12. mars

Steinulf Herniksen, sjefredaktør i Folkebladet

ROCK: «Akkurat nå er det vanskelig å se for seg at rockestjerner gjør «stage diving» ut i en folkemasse så tett at det føles som å lande på en madrass».   Foto: Jon Terje Eiterå, iTromsø

SKOLE: «Nå åpner altså alle skoler, og det er en viktig symbolsak som gjør at vi senker skuldrene».   Foto: Berit Roald, NTB/Scanpix

FOTBALL: «Men vi må nok bare innse at lokale fotballserier og aldersbestemte fotballkamper blir det ikke før til høsten».   Foto: Colourbox

kommentar

Vi skriver norgeshistorie og lokalhistorie hver dag nå. Den mest bemerkelsesverdige, historiske dagen hittil under koronapandemien var 12. mars. Da stengte Norge. På andreplass hittil kommer torsdag 7. mai. Da åpnet Norge. Ikke på vidt gap, men ganske mye — og nok til at vi kan leve litt mer vanlig. Den neste store dagen blir når vi kan si at det er over. Det blir ei stund til.

Disse dagene kommer vi til å fortelle våre barn, barnebarn og oldebarn om — akkurat som våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre fortalte om krigen. Vi kommer til å fortelle om «det store eksperimentet» vi var med på — pandemien som rammet en hel verden, og som vi brukte all mulig energi på å bli kvitt — med ulike metoder. Forhåpentligvis kan vi fortelle en historie om at det gikk bedre enn vi fryktet, vi fikk raskere kontroll over koronaen enn vi hadde trodd, og vi kunne begynne å leve litt mer normalt etter bare to måneder — i stedet for to år som noen eksperter fortalte oss underveis.

Regjeringen tok utvilsomt en riktig beslutning da de torsdag sa at alle skolene kan åpne fra mandag. At vi kan være flere ilag på samme sted. At vi kan være litt nærmere hverandre. Og at vi kan begynne å spille fotball — først eliten, så røkla etterhvert. Bare slik kan vi få svar på dette eksperimentet. Vi må prøve oss fram, åpne opp gradvis og kontrollert. Vi må regne med mer smitte, sykdom, innleggelser og flere døde. Men vi må ha kontroll, og vi må vite at vi har kapasitet til å behandle de som blir syke, enten det er covid-19 eller andre sykdommer.

Og så må vi forstå det som er enkelt å skjønne, men kan bli vanskelig å akseptere: Dersom smittetall, antall innleggelser og døde øker for mye, må vi isolere og stenge litt ned igjen. Vi må også innstille oss på at koronaen kan blomstre opp igjen. Noen mener den kan bli farligere i en ny utgave. Vi får bare håpe at den i stedet forsvinner med et trylleslag når det blir varmere i været, slik en viss Donald uttalte da det braket løs. Kanskje han får rett i èn ting, i alle fall. At bittelitt av det han sier er sant.

Nå går vi inn i en ny fase av koronaen, fra «slå ned» til «kontrollere». Nå kan vi faktisk arrangere litt større sammenkomster — i alle fall etter nordnorsk målestokk. Festivaler er utelukket, selv om mange av dem nordpå kan ha glissent besøk avhengig av værgudene, men med litt smartness kan faktisk lokale bygdedager avvikles. I alle fall etter 15. juni, da er det lov med arrangementer med 200 personer. Bingo og kino er mulig. Men vi må nok bare innse at lokale fotballserier og aldersbestemte kamper blir det ikke før til høsten, dersom eksperimentet nå lykkes.

Men det betinger at vi fortsatt er flinke og tenker oss om — og at vi tar vår del av dugnadsinnsatsen. Smitteeksperter og myndigheter har i løpet av disse surrealistiske ukene latt seg overraske over hva folk egentlig går med på av innskrenkende tiltak. Vi har fulgt rådene og påbudene, med noen få unntak som har blitt behørig omtalt og kritisert. Og ekspertene virker nærmest litt overrasket over hvor godt dugnaden har virket. Smittetallene er oppsiktsvekkende lave, selv i Oslo. Også her i vår region trodde vi på mye styggere tall. I Folkebladet laget vi tidlig egen grafikk over antall smittet, testet og friske — og til og med døde — i våre syv kommuner. Den siste kolonnen er blitt stående tom. Hele veien — og heldigvis.

Det er faktisk ikke så lenge siden vi snakket om at tiltakene kunne vare ut 2020 og langt inn i 2021. Det var mens antall innlagte økte og dødstallene steg, og mange knapt turte gå på butikken og gikk lange omveier når de møtte en jogger. Ingen av oss trodde vel da at vi ville være der vi er nå, allerede.

Det er faktisk bare tre uker siden helsedirektør Bjørn Guldvog sa at det var usannsynlig med møter og selskaper med mellom 30-100 personer hele dette året. Og andre eksperter sa at vi bare kunne glemme å stå sammen og høre musikk eller se fotball langt inn i neste år. Nå åpner altså alle skoler, og det er en viktig symbolsak som gjør at vi senker skuldrene. Butikkene åpner, restaurantene åpner, aktivitetsnivået tar seg betydelig opp. I en ny VG-undersøkelse svarer 60 prosent at de er lite engstelige for smittespredning, og bare tre prosent svarer at det er «svært bekymret». Undersøkelser som ble gjort like etter 12. mars ga helt andre resultater. Da var vi virkelig bekymret.

Mange rydder nå hjemmekontoret og plasserer igjen duker og blomster på det midlertidige skrivebordet. Det kan faktisk bli en helt ok sommerferie også, mest sannsynlig i Norge, men vi kan ikke se bort fra at også utlandet åpner seg. I alle fall nabolandene, og kanskje til og med Hellas — som har veldig lav smittespredning. Og kanskje kan vi begynne å tenke på en sydentur sent på høsten.

Men — igjen: Vi har ikke vaksine. Svært få nordmenn har vært eller er smittet, så vi er langt, langt unna flokk-immunitet. Det kan derfor komme nye bølger. Vi må innstille oss på det. Men vi vet nå at vi vil være mye bedre forberedt. Vi har skjønt hva dette handler om, vi har vasket hender, holdt avstand og lært oss å være fornuftig på instinkt. Det er fint å ta med oss videre.

Så gjenstår det bare å se når verden er i vater igjen. Akkurat nå er det vanskelig å se for seg at Europas største fotballstadion, Camp Nou i Barcelona, noensinne skal fylles opp med 99.354 hoiende, øldrikkende supportere som omfavner hverandre, at rockestjerner gjør «stage diving» ut i en folkemasse så tett at det må føles som å lande på en madrass, at utesteder fylles til randen og at folk står som sild i tønne for å vente på buss, båt, tog eller trikk.

Verden blir neppe helt som i «gamle dager» — før 12. mars.

Regjeringen informerte om gradvis åpning av samfunnet torsdag kveld. Statsminister Erna Solberg og statsrådene Bent Høie, Guri Melby, Kjell Ingolf Ropstad, Henrik Asheim og Abid Raja stilte på pressekonferansen.