Politiets rolle i rusreformen

RIKTIG TIDSBRUK? Er det greit at politiets stemme er blant dem som lyder høyest i rebatten om rusreformen?  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Politiet gjør hver dag en god og viktig jobb i bekjempelsen av narkotikakriminalitet, og det bør de absolutt fortsette med.

Trygve Grønning, journalist
kommentar

En svært etterlengtet rusreform er på trappene. Norge har lenge fulgt USA — og andre lands – eksempel, og ført en «krig» mot narkotika. Resultatet er udiskutabelt: Det funker ikke. Nå skal vi omsider prøve å føre en politikk som er prøvd ut i andre land — og som faktisk fungerer, for eksempel i Portugal.



Debatten om rusreformen har pågått lenge, og kommer nok til å vare en god stund til. Alle har selvfølgelig rett til sine egne meninger, men ikke sine egne fakta. Heldigvis begynner konsensus å lene seg sakte men sikkert mot fakta, og ikke påstander.

Men hvem er det egentlig som skal ta del i debatten? Politikerne er — og bør — selvsagt være i førersete, men de blir mer og mer enige for hver dag som går, spesielt ungdomspartiene. Forskere som har forsket på området bør selvfølgelig også bli hørt. Interesseorganisasjoner og rusbrukerne må få ha en stemme. Men hva med politiet?

De ytrer seg støtt og stadig om hvilke konsekvenser en rusreform vil ha, og hvordan den bør være. Rusreformutvalget har nylig lagt frem et forslag for hvordan rusreformen bør gjennomføres, og hvilke mengder som skal defineres som brukerdoser. Her har «så klart» politiet sterke meninger. De argumenterer for at de daglig ser hvilke skader narkotika har, og er bekymret for at mennesker som blir tatt med brukerdoser ikke får det på vandelen. De er også bekymret for at avkriminalisering av brukerdoser sender ut et feil signal til unge mennesker om at narkotika er greit.

Her har de selvfølgelig et godt poeng. Avkriminalisering betyr ikke det samme som legalisering, og forskningen peker på at det kan være skadelig for barn under 18 år å teste ut rusmidler — selv «milde» rusmidler som cannabis og psilocybin. Men avkriminaliseringsdebatten får la vente på seg.

Spørsmålet i dag er om vi som samfunn syns det er helt greit at politiets stemme er blant dem som lyder høyest i debatten om rusreformen? De har til og med sin egen forening, som nå har sendt et innspill til myndighetene om rusreformen: Norsk Narkotikapolitiforenig (NNPF). Intensjonen bak denne organisasjonen er sikkert god, men hvorfor har de den?

Det ser ut til at vi som samfunn bare har godtatt det. Men hadde vi ikke rynket litt på nesen hvis politiet hadde begynt å uttale seg om strafferammen for voldtekt, eller bøtesatser for snøskuterkjøring i utmark? At politiet ytrer sine meninger om hvordan lover skal utformes, blir litt som om Mattilsynet skulle skrevet innspill til Stortinget om hva de mener om subsidier til bøndene, eller at fiskerioppsynet skulle reist rundt omkring og fortelle hva de mener om fiskekvoter.

Politiet gjør hver dag en god og viktig jobb i bekjempelsen av narkotikakriminalitet, og det bør de absolutt fortsette med. Men på grunn av politireformen kan omstrukturering og nye nedskjæringer føre til at Politiet får mindre tid og ressurser. Så hvorfor bruker de da tiden sin på å reise rundt i kommunestyrer for å fortelle deres meninger om en helt annen reform?