Litt for mye Møllers tran i Senja kommune?

Lederlønninger sier noe om bruk av fellesskapets midler

Sjefredaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet

LØNN: Ett er sikkert — svært store deler av totalbudsjettet i Senja kommune går til lønn. Lenvik rådhus (bildet) har blitt til Senja rådhus.  Foto: Trond Sandnes

AVTALE: Noe av det mest krevende i arbeidet med ledelseskabalen og lønnsnivået i Senja kommune var intensjonsavtalen.  Foto: Trond Sandnes

kommentar

Er det blitt for mange sjefer i nye Senja kommune — på bekostning av tjenestetilbudet og de som jobber «på gulvet»? Og tjener de for mye?

Debatten har svingt seg til de store høyder, og påstandene har haglet om at både politikere og administrasjon har tatt «litt for mye Møllers tran» når organisasjonskartet ble tegnet og lønnsnivået fastsatt i nykommunen.


Lederlønningene i Senja kommune:

– Det er en lønn som de fortjener

Før jul ble godtgjørelsen til ordfører og varaordfører i Senja kommune fastsatt i kommunestyret. Det vekket mange reaksjoner da Senja-ordfører Tom Rune Eliseussen ble Nord-Norges best betalte ordfører med en godtgjørelse på 1,15 millioner kroner i året. I ettertid har lønnsnivået til politikere og kommuneledelse blitt diskutert i kronikker og kommentarfelt.


Folkebladet presenterer i dag en komplett oversikt over hva alt fra ordfører, varaordfører og rådmann, til kommunalsjefer, sektorledere, virksomhetsledere, rådgivere og andre i sentrale stillinger i nykommunen tjener. Slik at du som leser og innbygger kan danne deg et inntrykk av både ledelsesstrukturen og lønnsnivået.

Ett er sikkert — svært store deler av totalbudsjettet i Senja kommune går til lønn. Det er rundt 1.800 ansatte i Senja kommune, inkludert vikarer og ansatte som har timelønn. Av disse er 1.465 faste årsverk — med et fastlønnsbudsjett på 777 millioner kroner. Det totale lønnsbudsjettet i kommune bikker like over èn milliard kroner — og det totale bruttobudsjettet for Senja kommune er litt over 1,5 milliarder kroner.

Hvorfor har Folkebladet søkt innsyn i lønnsstatistikkene — og hvorfor presenterer vi slike oversikter? Å presentere de reelle lønningene er en viktig premiss for at innbyggerne i Senja kommune, og andre, skal kunne vurdere om det som er kommet fram i leserinnlegg og avisartikler — og i sosiale medier — er en berettiget kritikk.

Dessuten: Offentlige stillinger er ingen privatsak — de representerer fellesskapet og de finansieres av fellesskapet. Offentlige lønninger — og særlig lederlønninger — sier noe om bruk av fellesskapets midler. De kan også si noe om nivået i det offentlige sammenlignet med private virksomheter. Diskusjonene løper ofte rundt om det offentlige lønner folk for dårlig — og at det offentlige dermed sliter med å få de beste.

For rådmann Hogne Eidissen i Senja kommune har nettopp det vært et poeng; Å skaffe gode ledere i alle ledd, og være villig til å betale for det. Spørsmålet nå er om lederlønnsnivået i Senja kommune faktisk gjør at det offentlige er lønnsdrivende, også i forhold til private toppjobber i regionen.

Noe av det mest krevende i arbeidet med ledelseskabalen og lønnsnivået i Senja kommune var intensjonsavtalen, som slo fast at ingen strukturer (skoler, barnehager, helseinstitusjoner mm.) skulle rokkes ved, at ingen skulle miste jobben — og at ingen ledere skulle gå ned i lønn. Dette var en politisk premiss — og har åpenbart ført til at noen av lederne har fått solide lønnsøkninger. «Det nok flere som har høyere lønn enn de ville hatt ved en normaltilstand», sier rådmann Hogne Eidissen i et intervju med Folkebladet.

Med andre ord: De politiske premisser for sammenslåingen fra de fire kommunene gjorde at både fellesnemda, som bygde de første strukturene av nykommunen, og den nye administrasjonen, var «bundet på hender og føtter» da ledelseskabalen skulle legges og lønnsforhandlinger skulle gjennomføres.

Da godtgjørelsen til ordfører og varaordfører skulle fastsettes av det nye kommunestyret, var det åpenbart at ordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp) synes situasjonen var ubehagelig — og at han mente nivået på denne godtgjørelsen burde vært fastsatt mye tidligere i prosessen. Da godtgjørelsen ble klubbet gjennom i kommunestyret ble det klart at Eliseussen blir Nord-Norges best betalte ordfører... Og reaksjonene kom, naturlig nok.

Hvordan er lønnsnivået i nye Senja kommune sammenlignet med andre kommuner? Folkebladets undersøkelser viser at det er vanskelig å sammenligne, fordi kommunene er av svært ulike størrelser, og ledelsesnivåene og stillingsbenevnelsene er forskjellige, spesielt mellom bykommuner om småkommuner. Men ifølge KS-statistikker er Senja kommune omtrent i vater i forhold til gjennomsnittet på eksempelvis kommunalsjef-nivået.

I Norge har vi en lang historisk tradisjon for åpenhet rundt skattesystemet og hva ulike personer og grupper tjener og bidrar med til fellesskapet, en åpenhet som også har gitt muligheter for å drive journalistisk virksomhet som kan bidra til debatt om skattesystemet — og som kan bidra til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet.

At mange kan oppleve denne åpenheten som ubehagelig, er det fullt mulig å forstå. Inntekt, skatt og formue er nært knyttet til oss som enkeltpersoner, og det berører noe mange av oss opplever som en private sfære.

Jeg mener den åpenheten vi har hatt og har i dag representerer en fornuftig avveining av allmennhetens behov for innsyn og enkeltpersoners legitime behov for vern om sin private økonomi.

Dessuten mener jeg kritikerne tar feil når de hevder at den journalistikk som i dag bedrives på bakgrunn av tilgang til skattelistene kun fungerer som «underholdning». Oversikter over inntekts- og formuesforhold til ulike grupper, enten det er de med høyest inntekt, formue og skatt, eller oversikter over ulike samfunnsgrupper (advokater, aksjemeglere, politikere, idrettsstjerner, kulturkjendiser, mediefolk osv.) bidrar til at publikum settes i stand til å øke sin forståelse av hvordan økonomiske ressurser er fordelt i det samfunnet de er en del av.

Penger er makt, og informasjon om hvem som tjener og forvalter de «store» pengene i samfunnet, er av offentlig interesse. Det gjelder både private lønninger og formuer, og ikke minst lønnsnivået til ansatte i offentlige stillinger.

Målet med Senja kommune er at storkommunen skal gi et bedre tilbud til befolkningen — og selvsagt ikke primært bedre lønninger for lederne. Dersom det er slik at det man «tjener» på å slå sammen kommuner i stor grad går med til å øke lønnsbudsjettet for lederne, kan det fort bli en diskusjon om det var fornuftig og i tråd med intensjonen.