Finnfjord — en smeltedigel for banebrytende forskning

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Desentralisert forskning lagt til en industribedrift på Finnsnes og kompetansedeling mellom universitet og bedrift, er viktig for begge parter.

Olaf Øwre, skribent

ALGER: Algeprosjektet har pågått i flere år nå i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet. Bildet er fra 2017.  Foto: Amund Granberg Hansen

KUNST: I forrige uke ble dette kunstverket offisielt avduket, og algelaboratoriet ved Fionnfjord AS ble åpnet.  Foto: Amund Granberg Hansen

HJØRNESTEINSBEDRIFT: Finnfjord AS, for mange kjent som «ferroen», har i en årrekke vært en hjørnesteinsbedrift.   Foto: Amund Granberg Hansen

kommentar

For vel en uke siden var det offisiell åpning av Universitetet i Tromsø sitt algelaboratorium i lokalene til Finnfjord AS. Å forene tung smelteverksindustri med vyer om å berge kloden fra global oppvarming og klimakrise synes å være litt av en kunst. Og under åpningen gikk, betegnende nok, UiT-forskning hånd i hånd med vakker kunst laget av Elind Rui Blix.

På fire containere ved algelaboratoriet har kunstneren på terrassebord av termofuru brukt et års tid på å håndfrese inn algens kretsløp og illustrere dens mikroskopiske verden. Mot alle odds kan det vise seg at innsatsfaktorene i smeltedigelen ved Finnfjord AS smelter godt sammen og gir banebrytende teknologi med stort potensiale for fremtiden.

UiT Norges Arktiske Universitet og finnsnesbedriften Finnfjord AS har i flere år samarbeidet om et algeprosjekt. Det går ut på å redusere ferrosilisiumverkets CO2-utslipp, samtidig som man dyrker frem alger med blant annet den egenskapen at de skal kunne brukes til fiskefor. Da prosjektet ble lansert for noen år siden ble det omtalt som ikke så lite av et «månelandingsprosjekt».

Metallindustri og marinbiologi fremsto som en utfordrende og vanskelig kombinasjon — nærmest en utopi. Og administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll ved Finnfjord AS bekrefter at uten den kompetansen som UiT har bidratt med, kunne algeprosjektet vanskelig vært realisert.


Åpning av algelaboratorium

– Dette er et av våre mest vellykkede prosjekter

Forskning og kunst gikk hånd i hånd under åpningen av et forskningslaborotorium ved smelteverket i Finnfjord.


UiT på sin side har satt inn betydelige ressurser på algeprosjektet fra starten av — både menneskelig og økonomisk. Men så har da også universitetet stor tro på prosjektet, hvilket bekreftes av rektor Anne Husebekk. Hun beskriver det som et av UiTs mest vellykkede prosjekter, når det gjelder å gå fra basal grunnforskning til å utvikle en applikasjon som kan anvendes i praksis.

Dagen før den offisielle åpningen ved Finnfjord AS, bevilget universitetsstyret ytterligere ti millioner kroner til videreføring av prosjektet de neste tre årene. I den tidligere fasen har både Troms fylkeskommune og staten bidratt med midler. Med de store muligheter som ligger i å kunne fange CO2 fra grå fabrikkrøyk på denne måten, til nytte for både miljø og klima, vil det forhåpentligvis vise seg å være vel anvendte penger. Får man dette til å fungere i storskala, kan Finnfjord AS bli et eksempel til etterfølgelse for lignende bedrifter. Svært lønnsomt med andre ord, både miljømessig og økonomisk — det er enkel «algebra».

Det er gledelig at UiT-rektor Anne Husebekk påpeker viktigheten av å ha et laboratorium lokalisert til Finnfjord AS. Å dyrke alger på denne måten er en komplisert prosess som krever at man hele tiden ivaretar helsen til algene på tilfredsstillende vis. Til det trengs et operativt universitetslaboratorium inne på industriområdet til Finnfjord AS. Dette samarbeidet, der universitet og lokalt næringsliv går hånd i hånd for å forske på interessante områder for økt kunnskap og utvikling av nye forretningsområder, er selvsagt meget interessant. Desentralisert forskning lagt til en industribedrift på Finnsnes og kompetansedeling mellom universitet og bedrift, er viktig for begge parter. Nødvendig tilstedeværelse ved prosjektet på Finnfjord AS bidrar også til et viktig kompetansemiljø lokalt og er høyst velkomment. Det trenger vi alltid mer av i Midt-Troms.

Postdoktor og algeforsker Richard Ingebrigtsen er en av de som jobber på algeprosjektet med å dyrke frem mikroalger i storskala ved Finnfjord AS. Han forteller til Folkebladet at det er avansert bioteknologi det handler om.

Det er mikroorganismer som er så små at man må studere dem i mikroskop for å kunne se dem. Ifølge algeforskeren er det algene gjør, og som er spesielt, at de kun bruker lys, uorganiske næringssalter og CO2 for å lage proteiner pluss mengder av fett. Det er slike organismer som er grunnlaget for alt liv i havet.


Får bevilgninger på tilsammen 18,6 millioner

Både Fylkesrådet og staten bevilger penger til Finnfjord AS, UIT og algeprosjektet. Tilsammen blir det 18,6 millioner og Finnfjord starter dermed neste fase i prosjektet.


Forskere har ifølge Richard Ingebrigtsen jobbet hardt for å kontrollere mekanismene rundt slike organismer med tanke på kommersiell utnyttelse. Det har til nå vist seg vanskelig, men Ingebrigtsen føler at man nettopp med algeprosjektet ved Finnfjord AS har brutt flere barrierer og tatt viktige steg videre. Selvsagt er det fremdeles et forsknings- og utviklingsprosjekt forbundet med høy risiko og usikkerhet, men man beveger seg i alle fall mot noe som kan vise seg å være en løsning.

Det er lett å forstå at man fra forskerhold ikke vil ta munnen for full og love for mye, men utsagnene om Finnfjord-prosjektet må kunne tolkes som ganske lovende med tanke på å komme i mål med et positivt utfall innenfor en viss horisont.

For Finnfjord AS, som har som hovedgeskjeft å produsere ferrosilisum til bruk i fremstillingen av rustfritt stål, karbonstål og andre legeringer — og som årlig slipper ut flere tusen tonn CO2 fra de mørke fabrikkpipene i Finnfjord, vil det være litt av et industrieventyr om man kunne bli en nullutslippsbedrift ved å fange og nyttiggjøre CO2 til dyrking av alger til fiskefor.

Å finne det store i det små kan bli virkelig magisk for miljøet vårt — UiT og Finnfjord AS er på sporet av noe stort i mikroorganismenes spennende og ukjente verden.