Nav og den vonde følelsen av klassejustis

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

I rotteracet for å avdekke trygdemisbruk og avverge trygdetransport til utlandet har man gått seg vill i blodtåka.

Sjefredaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet

DØMT: «Foreløpig ser det ut til at vår lokale tingrett ikke har feilaktig dømt noen, i motsetning til både Trondenes (to saker) og Nord-Troms tingrett (tre saker)». Foto: Linda Pedersen 

KLASSEJUSTIS: «Det er vanskelig å forestille seg at de ressusrsterke og velstående blant oss ville blitt offer for en slik serie av summariske trygdesaker og dommer, nærmest på samlebånd». Foto: Stian Jakobsen 

Nav-skandalen
  • Nav har praktisert som en hovedregel at mottakere av arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger må oppholde seg i Norge for å ha rett til å motta disse stønadene.
  • I 2012 ble det imidlertid implementert en ny EU-forordning for trygdeordninger i EØS-området, deriblant Norge.
  • Nav mente imidlertid at en forordning om trygd ikke gir generell rett til å beholde ytelser som sykepenger ved opphold i et annet EU/EØS-land.
  • Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.
kommentar

Det gjør vondt langt inn i sjela å se intervjuene med enkeltmenneskene som er rammet av Nav-skandalen. Mennesker som i utgangspunktet har det vanskelig, mange av dem er syke, ressurssvake og alene — og de er blitt fratatt både ytelser og rettigheter de har rettmessig krav på, den eneste inntekten de hadde. Og noen har blitt kastet i fengsel, med ubetingede dommer på opptil åtte måneder.

De har bare vært nødt til å akseptere et nytt nederlag i livet, fordi de aldri hadde råd til å engasjere en advokat — og kanskje ikke rett til fri rettshjelp. Med skjelvende stemmer og flakkende blikk står de nå fram og forteller hvordan de er blitt stemplet som kriminelle, fornedret og staffet hardt. Og så er de altså uskyldige.

Det er en av de største skandalene i norsk offentlig forvaltning, inkludert rettsvesenet, noensinne. Det finnes ikke maken til sak, og det verste er at det kan komme mer. Foreløpig handler dette om arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger som er mottatt under opphold i utlandet — men eksperter mener at også andre ytelser kan ha blitt feilaktig stoppet og brakt inn for rettssystemet som trygdesvindel.

«Gi dem penga tilbake» — krevde Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere statsråd, under «Debatten» på NRK TV torsdag kveld. Men programlederen, den usedvanlig skarpskodde og dyktige Finnfjordbotn-jenta Ingerid Stenvold, ga seg ikke, og fulgte opp med at det faktisk var mens Arbeiderpartiet satt med makta i 2012 at den nye forordningen kom, feiltolkningene av regelverket ble gjort — og de første uskyldige ble dømt. Og da måtte Aasrud erkjenne at den «kollektive kollapsen» hun selv har karakterisert Nav-skandalen som, også involverer Arbeiderpartiet.

Her er det med andre ord skjedd feil på feil — fra Nav, statsforvaltningen og politikere, til advokater og domstoler. Det er bare å gi seg ende over og innse at rettsstaten vi er så stolte av har sviktet og statsmakta har feilet. Ja, nettopp, kollektivt.

Og så sniker den vonde følelsen av klassejustis seg inn. At det er ressurssvake som er blitt rammet — de som ikke har posisjon og nettverk, og de som ikke har penger til advokat. Det er vanskelig å forestille seg at de ressurssterke og velstående blant oss ville blitt offer for en slik serie av summariske trygdesaker og dommer, nærmest på samlebånd.

Og følelsen av noen politiske undertoner er også vanskelig å bli kvitt; At man skal «ta» de som drar til utlandet, svindlerne som koser seg i sola med trygdepenger sendt fra nord. I rotteracet for å avdekke trygdemisbruk og avverge trygdetransport til utlandet har man gått seg vill i blodtåka. Selv mennesker som åpenbart har godt av å oppholde seg i varmere strøk rent helsemessig, er blitt fanget av det norske Nav-nettet. Her skal ingen slippe unna, koste hva det koste vil. Og det hersker vel heller ingen tvil om at dette er i tråd med hva «folk flest» egentlig mener om at andre «koser seg i Syden» med norske trygdeytelser.

Og når feilen ble oppdaget sirkulerte det altså et rundskriv i Nav-systemet om at det ville bli «alt for arbeidskrevende» å rydde opp. Finnes det ingen grenser for inkompetanse og ignoranse?

I kjølvannet av denne «alle skandalers mor» har det kommet fram historier fra enkeltmennesker som beskriver møtet med Nav-systemet som rett og slett skremmende. Et stivbeint byråkratisk system som får folk til å føle seg liten, som snyltere, uansett hvor rutinemessig ærendet du har er. Et system som er mer opptatt av å verne om regler enn om mennesker. Omdømmet til Nav har gått fra vondt til verre — og nå til verst.

Foreløpig ser det ut til at vår lokale tingrett ikke har feilaktig dømt noen, i motsetning til både Trondenes (to saker) og Nord-Troms tingrett (tre saker). Men av de 2.400 som har fått urettmessige krav om tilbakebetaling mot seg, er det garantert flere lokale saker.

Og bare for å ha sagt det: Min personlige, lokale erfaring med Nav er svært god. Jeg har vært så privilegert at jeg knapt har hatt noe med Nav å gjøre privat, men kjenner systemet godt som arbeidsgiver. Og her har jeg møtt ansatte i Nav-systemet som har vært ytterst profesjonelle og løsningsorienterte. Men også det gir jo grunn til å reflektere; blir arbeidsgivere møtt på andre måter enn arbeidstakere i dette systemet?

Midt i dette kaoset av systemsvikt og svik mot enkeltpersoner, er det viktig å holde hodet kaldt i kampen mot trygdemisbruk. Det foregår, og det er en trussel mot velferdsstaten. Men akkurat nå er det vanskelig å se at det er arbeidsminister Anniken Hauglie og Nav-direktør Sigrun Vågeng som skal være frontfigurer i den ryddegjengen.

Faren er overhengende for at de i stedet må rydde sine egne kontorer.