Rett skal være rett, også i Senja

Å konstruere en ny Troms tingrett med hovedsete i Tromsø er et gedigent feiltrinn

Sjefredaktør Steinulf Henriksen
kommentar

Når «Tromsø-suget» nå også går på rettsikkerheten løs, er det grunn til å slå klubba i bordet — igjen: Selvsagt skal Senja tingrett bestå. Det finnes rett og slett ingen gode argumenter for å slå sammen Senja tingrett og Nord-Troms tingrett — og flytte hele sulamitten til Tromsø.


Reagerer kraftig på domstolkommisjonens forslag: – Helt uakseptabelt

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Sandra Borch, reagerer kraftig på forslaget om å legge ned 2 av 3 tingretter, deriblant Senja tingrett.

 

Tirsdag denne uka ble Domstolskommisjonens delutredning, som skal vurdere hvor mange domstoler vi skal ha her i landet, og hvor de skal befinne seg, lagt fram. Det var neppe noen sensasjon at utvalget, som består av 16 representanter — med tung Oslo-dominans og èn eneste nordlending, foreslår å redusere dagens 60 tingretter til 22. En av tingrettene som blir foreslått radert ut av kartet er Senja. Man trenger ikke være senterpartist og sentraliserings-allergiker for å hive seg på protestbølgen.

Det er fortsatt en lang vei fram til et eventuelt vedtak i Stortinget, og den viktigste prosessen: Å nøye vurdere om dette faktisk er en god løsning totalt sett. Dersom det politiske stemningsbildet i Norge holder seg fram til neste stortingsvalg om to år, vil utvalgets sentraliseringskåthet møte en rødgrønn vegg av motstand — mot enda en reform som betyr sentralisering.

Forslaget om å kutte antallet tingretter fra 60 til 22 fikk da også den mottakelsen man måtte vente. Både Sp, Ap og KrF har ytret seg sterkt kritisk. Å spare penger og effektivisere, og dermed sentralisere, vil uansett måtte bli satt opp mot flere viktige hensyn som må tas, blant annet lokalbefolkningas «rett» til å få sin sak opp for retten i sitt eget lokalmiljø.


Vil slå sammen Nord-Troms- og Senja tingrett

Domstolskommisjonen foreslår å legge ned to av tre tingretter. Ved en reduksjon av dagens 60 tingretter til 22 vil samtlige fylker oppleve sammenslåinger.

 

Og selvsagt vil barneombudets eksempler på saker med «dyptgripende konsekvenser», men hvor kvaliteten i rettsavgjørelsene varierer sterkt, bli et tema i den politiske behandlingen av tingrettenes skjebne. Størrelsen og bredden i de dommerfaglige miljøene og dermed tryggheten for at like saker dømmes likt, blir også viktige premisser for den politiske prosessen rundt tingrettene. Det skulle bare mangle.

Senterpartiets Sandra Borch mener forslaget vil bety en svekkelse av rettsikkerheten, eksempelvis i barnevernssaker der mennesker i sårbare situasjoner blir påført lange og krevende reiser. At det viktige og voksende advokatmiljøet her i regionen står i fare for å bli svekket dersom tingretten forsvinner, vil også gå ut over lokalbefolkninga. Men viktigst av alt i spørsmålet om «rettssikkerhet», er poenget Sorenskriveren i Senja, Frank Kjetil Olsen, påpeker i et Nordlys-intervju: «Det er ikke en domstol som avsier dom, det er en dommer». Nettopp!

Olsen, som i ti år har hatt sete ved Senja tingrett, sier tingretten på Finnsnes har utmerket som en av de raskeste, billigste og mest effektive tingrettene i Norge. Ved å flytte til Tromsø er det eneste man oppnår to millioner kroner i økt husleie. Og selvsagt et mye dårligere tilbud for 30.000 innbyggere! Senja tingrett har tre ganger flere søkere enn de har i Nord-Troms tingrett på ledige stillinger som dommerfullmektig. Og undersøkelser viser til at det ikke er forskjell på de store og små tingrettene i Norge på kvalitet, nettopp fordi det ikke er tingrettene, men levende mennesker, som behandler saker og avsier dommer.

At Domstolkommisjonen bruker «kvalitet» som et viktig kriterium for å legge ned to av tre tingretter, framstår dermed som en ren desavuering av mange av de små tingrettene som nå legges på blokka: «Kommisjonen anser det som viktig at uavhengige domstoler fortsatt er bærebjelken i rettsstaten, men da må kvaliteten være høy og strukturen må legge til rette for det», uttalte Oslo-sorenskriver Yngve Svendsen, leder av kommisjonen, da han la fram den første delrapporten til justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

Det er umulig å tolke en slik uttalelse, og forslaget om å radere vekk to av tre tingretter, på andre måter enn at de små tingrettene ikke har den nødvendige kompetanse og kvalitet for å være rustet for framtidas utfordringer. Sett med lokale briller blir dette et paradoks. Der andre deler av samfunnet er i positiv utvikling, går myndighetene i motsatt retning ved å bygge ned tilbudene. I dette tilfellet tilgang på rettshjelp og en egen, lokal tingrett — som supplerer et styrket lensmannskontor på Finnsnes med egne politiadvokater og stadig flere spesialtjenester.

Vi bor i en region der næringslivet satser tungt, med Senja kommune som spydspiss med 15.000 innbyggere og posisjon som Norges nest største sjømatkommune. Ambisjonene om vekst både i folketall og næringsetableringer er store. Behovet for nærhet til rettshjelp og en lokal domstol er åpenbart, og burde være en selvfølge. Domstolutvalget har en merkelig form for realitetsorientering.

Med andre ord: Argumentene for å beholde en sterk, lokal tingrett for en region med over 30.000 innbyggere, står i kø og er bunnsolide. Å konstruere en ny Troms tingrett med hovedsete i Tromsø er et gedigent feiltrinn, som vil få store konsekvenser for en folkerik region med enormt utviklingspotensial. Her stinker det sentralisering for sentraliseringens skyld. Og det bør være flere enn stortingspolitiker Sandra Borch, opprinnelig fra Lavangen, som bidrar til å skyte ned dette forslaget før det i det hele tatt kommer til realpolitisk behandling og opp til «politisk dom».

At dette blir en regionalpolitisk kampsak, hersker det ingen tvil om.