Hvem skal vi tro på?

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det er bedrøvelig å se at regjeringen ikke har en tydelig prosess og klare svar

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Helikopter-skandalen på Bardufoss blir stadig mer tydeliggjort etter at to Bell-helikoptre nå fysisk er flyttet til Rygge.

Innen utgangen av året skal ytterligere fire flyttes, og tre blir igjen på Bardufoss. De ansatte i 339-skvadronen sier de «går av vakt» ved nyttår — som betyr at Bell-maskinene er utilgjengelig for sivile redningsoppdrag og syketransporter. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier det skal alternativ helikopterberedskap på plass før de fire siste Bell-maskinene flyttes. Drøye fire måneder gjenstår av året, den sterkt omstridte flytteprosessen går sin gang — og hvem skal vi egentlig stole på?

Det har vakt oppsikt langt ut over fagmiljøet at Forsvaret har fått klarsignal fra regjeringen til å starte den fysiske flytteprosessen uten av alternativene er på plass. Dette handler ikke om en tradisjonell kamp mellom nord og sør — Bardufoss mot Rygge i dette tilfellet — det handler om en beredskap i nord som åpenbart blir svekket når ni helikoptre på Bardufoss blir til tre. Hittil har disse ni stått på èn times beredskap. Slik blir det ikke etter nyttår, selv med et politihelikopter på plass — som er regjeringens plan.

Folkebladet brakte tirsdag et oppsiktsvekkende intervju med Geir Brandsegg. Han er tillitsvalgt i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), og er systemoperatør på Bell 412-helikoptrene. Han uttaler at de går av vakt ved nyttår. «I dag er vi på stasjonen hele tiden og har èn times beredskap. Det er slutt etter 1. januar 2020. Det betyr en halvering av beredskapen, selv med et politihelikopter på plass». Og det betyr også i praksis at 339-skvadronen er utilgjengelig for sivile rednings- og sykeoppdrag, ifølge Brandsegg.

Det er også et faktum at det unike helikoptermiljøet på Bardufoss er i ferd med å smuldre opp. Tre sivile teknikere med «solid og etterlengtet kompetanse» er ifølge den tillitsvalgte sluttet. «Dette er fryktelig trist å bivåne», skriver helikopterforkjemper Tor Eriksen i Målselv Senterparti. Det er vanskelig å være uenig.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til Folkebladet at det er en «krystallklar forutsetning» at en alternativ helikopterberedskap skal på plass før de siste Bell-maskinene forlater Bardufoss, og at de skal være der helt til Justisdepartementet selv kan ivareta beredskapen. Hvis ikke denne beredskapen er på plass til 1. januar 2020, opprettholdes beredskapen med Forsvarets helikoptre, er statsrådens budskap.

Virkelighetsoppfatningene mellom de ansatte i 339-skvadronen og lokalpolitikene i Målselv på den ene siden — og regjeringen og forsvarsministeren på den andre, er oppsiktsvekkende forskjellig. Det er vanskelig å forstå prosessen som er igangsatt og utfallet den vil få. Enklere blir det ikke når forsvarspolitisk talsmann i regjeringspartiet Frp, Per-Willy Amundsen, sier han hele tiden har vært imot flyttingen av Bell-helikoptrene, og: «Bell 412 svarer ikke til spesialstyrkenes behov», og at det derfor bør kjøpes inn nye tilpassede helikoptre til Rygge — og la Bell bli værende på Bardufoss...

Regjeringen sliter med troverdigheten rundt beredskapen i Nord-Norge. Statsminister Erna Solbergs uttalelse om at «Det er for langt opp dit» da hun ble konfrontert med beredskapen i nord etter cruisehavariet på Hustadvika i mars, har festet seg på netthinna til mange nordlendinger. I en tid da cruisetrafikken øker, ekstrem-turismen eksploderer og aktiviteten i fiskeriene er større enn noen sinne, er det bedrøvelig å se at regjeringen ikke har en tydelig prosess og klare svar, blant annet om helikopterberedskapen og spillet om Bardufoss.

At behovet for grensekontroll og militær beredskap også er såpass påtrengende for tiden, burde bety at helikopterberedskapen i nord økes — ikke svekkes.