Finnsnes og Senja kan feire i lag!

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det er av sine egne man skal ha det. Men når nå snart 20 år har gått, er det på tide å legge bort fliret.

Olaf Øwre, skribent i Folkebladet
kommentar

Den historiske sammenslåingen av kommunene Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken er nå bare fem måneder unna. Senja kommune er en realitet fra 1. januar 2020. Samme dato kan byen Finnsnes feire 20 år med bystatus. Det er stor grunn til å feire både nykommunen Senja og byjubiléet til kommunesenteret Finnsnes når fyrverkeriet lyser opp nattehimmelen ved midnatt på nyttårsaften.

Fusjonen mellom storebror Lenvik og de mindre kommunene Tranøy, Berg og Torsken har selvfølgelig ikke skjedd uten skepsis og motstand, både i kommunesenteret og i distriktene. Den store pådriveren for kommunereformen, tidligere kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), ble ingen populær mann i distrikts-Norge og får nok heller ingen statue i Berg eller Torsken. Skepsisen til å tegne et nytt kommunekart var stor, noe de rådgivende folkeavstemninger som ble gjennomført i 2016 ga tydelig uttrykk for. Her skulle alt være som før, selv om kommunegrensene var tilpasset en tid da ferdsel med båt var det som bandt ulike deler av kommunen sammen. Det er rart med det, vi mennesker stritter ofte imot å endre på fastgrodde mønstre. Følelser lar seg ikke lett beseire av gode argumenter.

Motstanden til tross — på litt mirakuløst vis klarte politikerne i Lenvik og Senja etter hvert å se lenger enn nesetippen. Å se og erkjenne at å samarbeide i én ny, større kommune sannsynligvis vil gavne innbyggerne best, enten man bor i Gryllefjord, Senjahopen, Stonglandseidet, Gibostad, Rossfjordstraumen eller Finnsnes. Noen kameler har stått på menyen underveis, og det ligger sikkert ennå noen i fryseboksen. Sånn er det bare. Politikk er det muliges kunst. Vi som bor på fastlandet lever nok etter hvert godt med å bo i Senja kommune, selv om mange helst ville hatt Finnsnes kommune — i tråd med andre bykommuner som Harstad, Narvik, Alta, Tromsø med flere. Men om nå kommunenavnet er Senja, så blir vel neppe alle fra denne sida av Gisundbrua automatisk senjaværinger — ikke «helt ekte» i alle fall? Først og fremst er vi jo fremdeles rossfjordinger, trollvikinger og finnsnesværinger — det må ingen prøve å ta fra oss! Likeså må de senjaværingene som av en eller annen grunn har et horn i sida til byen Finnsnes, nå finne seg i at Finnsnes er og blir kommunesenteret i Senja og regionsenteret i Midt-Troms. En kommune bestående kun av eventyrøya Senja var nettopp det — bare eventyr.

Prosjektleder for Senja kommune, Hogne Eidissen, og hans stab er i full gang med «senjafiseringen» av liv og oppgaver i de fire kommunene som etter nyttår skal være samlet i én kommune. Kommunevåpen er på plass. Nytt kommunestyre blir valgt i september. Lenvik har lenge hatt vel 11.500 innbyggere. Med de tre senjakommunene på toppen blir innbyggertallet omlag 15.000. Bare en femtedel av Tromsøs befolkning, men likevel en «robust» kommune for å bruke Jan Tore Sanners ord. Omlag halvparten av innbyggerne i nykommunen vil være bosatt i sentrumsnære områder rundt Finnsnes på fastlandet og Silsand på Senja. Det er også her man med stor sannsynlighet vil se størst vekst i årene fremover.

De fire kommunene som snart blir Senja kommune, er alle svakt rangert i det årlige kommunebarometeret med bakgrunn i kriterier som økonomi, helse, omsorg, grunnskole osv. Men prosjektleder Hogne Eidissen kan om ikke annet glede seg over at de kommunene han blir rådmann for, klatrer oppover på listen sammenlignet med året før. Nykommunen vil dessuten nyte godt av ulike støtteordninger fra staten blant annet dekkes engangskostnader ved sammenslåingen og man får reformstøtte etter at det nye kommunekartet er tegnet. Uavhengig av reformstøtte må jobben med å få kommunen til å fungere best mulig for innbyggerne, gjøres av alle som bor og jobber her.

Politikerne i Lenvik fattet en klok beslutning da de på slutten av 90-tallet lyttet til Kristin Krohn Devold, som var i Høyres sentralstyre og ledet Stortingets justiskomité. Hun rådet våre politikere til å søke bystatus for Finnsnes. Bak beslutningen lå et ønske om å bli «tatt mer på alvor» som bykommune. Ved årtusenskiftet manglet det ikke på motforestillinger og latterliggjøring av byen Finnsnes. Den ble gjerne omtalt som «byen» i hermetegn — ikke så mye fra nabobyene Tromsø og Harstad, nei, mest fra folk i distriktet rundt Finnsnes. Det er av sine egne man skal ha det. Men når nå snart 20 år har gått, er det på tide å legge bort fliret. Byen Finnsnes kan vise til en rivende utvikling som mange småbyer ellers i landet bare kan drømme om. Finnsnes har for lengst vokst ut av knebuksene og nå er sannelig også konfirmasjonsdressen blitt for liten. Med 20 lys på bursdagskaka 1. januar 2020 skal «voksenlivet» begynne for alvor for byen Finnsnes.

Forutsetningene for videre vekst og framgang er gode, både for Senja kommune og kommunesenteret Finnsnes. Fiskeri, sjømat og reiseliv er fremtidsrettede næringer som allerede står sterkt og har ytterligere potensiale. Prosessindustrien er representert ved Finnfjord AS, og Finnsnes har et rikholdig og stadig økende utvalg av butikker og tjenesteytende bedrifter som gir den en unik posisjon som handelsby i og for hele Midt-Troms. Skoletilbud utover videregående skole jobbes det stadig med å kunne tilby mer av lokalt. Innen offentlig sektor har byen vår viktige funksjoner som Finnsnes lensmannskontor, Statens vegvesen, Senja tingrett, Nav, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og ikke minst legevakt- og helsetjenestene ved DMS. Men for de statlige arbeidsplassene sin del er det en evig kamp for å beholde og helst øke innslaget av disse — og her har hele Midt-Troms felles interesser. Som eksempel er det lett å nevne blant annet Forsvarets tilstedeværelse og kampen om helikoptre på Bardufoss og Senja tingrett.

Byen Finnsnes nyter naturligvis godt av et omland der det er stor verdiskapning. Men distriktene er også tjent med å ha et sterkt kommune- og regionsenter. Muligheter for å leve urbant er med på å bestemme hvor folk bosetter seg. Uteliv, kaféer og kulturtilbud er viktige faktorer, i tillegg til treningssentre, muligheter for friluftsliv utafor stuedøra og helsetilbud generelt. Se bare på hva DMS i dag betyr for innbyggere i hele Midt-Troms. Det distriktsmedisinske senteret fungerer i stadig større grad som et minisykehus med viktige desentraliserte tilbud som man før måtte til Tromsø for å få utført.

By og land, hand i hand, heter det — det gjelder så avgjort også for oss som skal bo og virke på Finnsnes og i nye Senja kommune fremover.