Går vi mot ei ny istid?

Som noen sa da George Best var best...

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Men kyr har iallfall det privilegium at de kan drite i hva som er politisk korrekt. For oss tobeinte er det straks verre.

Olaf Øwre, skribent i Folkebladet
kommentar

Forrige lørdag var jeg i Finnsnes Idrettspark og så et spennende 4.-divisjonsoppgjør mellom Finnsnes 2 og Lyngen/Karnes. Det var en mildt sagt kjølig og stormfull ettermiddag med skikkelig nordnorsk ruskevær. Gradestokken viste seks-sju plussgrader og regnbygene kom jevnt og trutt gjennom to ganger 45 minutter — pluss tilleggstid.

En periode i andre omgang kom nedbøren til og med som hagl, og publikum som ikke var stort flere enn antall varmegrader, trakk klokelig inn under taket på klubbhustrappa med lua godt ned over ørene og jakkekragen reist mot vinden. Det er lett å bli blåfrossen, selv om man heier på de grønnkledde.

Min favorittspiller fra guttedagene på 60-tallet var Manchester United-legenden George Best, som også var nordirsk landslagsspiller — hvor «The Belfast Boy» spilte med stilig grønn overdel og hvit shorts. FIL-drakten ligner litt på den George Best brukte på sine 37 kamper for Nord-Irland, selv om FIL-gutta stiller med svart shorts istedenfor hvit. Uansett var George Best best den gangen — og fremdeles er shorts best når man spiller fotball — uansett vær og temperatur. Det er helt latterlig å stille med longs etter sankthans!

Kontrasten til fotball-VM for damer i Frankrike som har pågått under stekende sol og i 35-40 brennhete grader de siste par ukene, føles enorm der man står og hutrer på klubbhustrappa til FIL. På Finnsnes er det ikke mye behov for «cooling breaks» i løpet av kampen. Det er nesten så en kan begynne å ønske at vi her nord kunne blitt tilgodesett med en litt større bit av den globale oppvarminga det snakkes om hele tiden.

En mer rettferdig fordeling av varmegradene måtte da være et rimelig krav! Hvor blir det av sommervarmen vi går og lengter etter gjennom vinteren så lang? Nå er vi kommet til juli måned uten så mye som en eneste tropenatt å vise til. Det er nyss før solhungrige nordlendinger går til streik mot det kjølige og fuktige klimaet vi har! For tenk om det simpelthen er slik at bekymrede klimaforskere tar feil?

Oops, der beveget jeg meg som en stor mammut inn døra til et glassmagasin av vedtatte klimasannheter og politisk korrekthet. Men jeg har jo allerede i innledningen røpet at jeg er for en dinosaur å regne, så det får nå stå sin prøve. På min forrige bursdag kunne jeg konstatere at The Beatles traff spikeren på hodet da de sang «when I get old and losing my hair, many years from now». For nå — «when I’m 64» — er det ikke mye igjen av krøllene fra hippietiden.

Jeg gikk ut av Fagernes skole i 1969 etter sju år på Folkeskolen, sånn passe klar til å ta steget videre på realskole og større forhold i sentrum av det som allerede den gangen fortonet seg som byen Finnsnes. I alle fall for en landsens gutt fra Finnfjordbotn. Men selv om 50 år kan passere som i en russerevy når man vender tankene bakover i tid, så husker jeg meget godt fra guttedagene at det var både varme somre og kjølige somre — milde vintre og bitende kalde vintre.

Den gangen hørte man enkelte forskere og eksperter hevde at vi sannsynligvis gikk mot ei ny istid. Og det var slett ikke et utspekulert reklamestunt sponset av Diplom-Is eller Trønder-Is det var snakk om. Men ordentlig istid med breer som vokste og steder hvor det etter hvert ville bli for kaldt for folk å bo. Skrekk og gru. Som om det ikke var kaldt nok fra før her i nord, tenkte vi. Hverken eksperter eller politikere den gangen rådet oss imidlertid til å ruse ekstra mye med mopeden eller la bilen gå på tomgang — for ikke å snakke om å reise mer med fly — for om mulig å motvirke den kommende istida. Neida, ble det istid, så ble det istid — ingenting vi kunne gjøre med det, annet enn kanskje å flytte til litt varmere steder på kloden etter hvert.

Mye tyder på at ekspertene som spådde ei ny istid, tok feil. Heldigvis, kan man vel si. Men det er ikke første gangen at eksperter har tatt feil. En gang i verden mente de som satt med makta og visste bedre enn alle andre, at jorda var flat. De som tok til orde for et annet syn, risikerte å bli brent på bålet — med de CO2-utslipp den praksisen åpenbart førte med seg. Men i den mørke middelalder visste de jo ikke bedre. Nå mener eksperter at kloden vår er i ferd med å koke over på grunn av for høye CO2-utslipp. Vi kjører for mye med bensin- og dieseldrevne biler, vi reiser for mye med fly, vi reiser for mye på cruise — og kyrne fiser for mye når de går ute på enga og fråtser i saftig grønt gress. Men kyr har iallfall det privilegium at de kan drite i hva som er politisk korrekt. For oss tobeinte er det straks verre. CO2-avtrykket av all menneskelig aktivitet på denne jorden finregnes det nå på hver eneste dag — som grunnlag for politiske beslutninger om blant annet bompenger, CO2-avgifter og kjøpslåing om kvoter for å begrense farlige utslipp. Det mangler ikke på kreativitet og gode intensjoner — hvor effektivt alt dette i realiteten vil være, er en annen sak. Bare tiden vil vise hvordan det vil gå med kloden vår — eller Vår Herres klinkekule, som Erik Bye omtaler den som i sin vakre vise.

Vel hjemme i stua etter fotballkampen lørdag, var det bare å slå på varmepumpa og få seg et stort krus med rykende varm te for å tine opp igjen. Hva kampresultatet ble? Jo, FIL-rekruttene vant 4-0. Hjemmeseier og tre poeng til Finnsnes. Det var det som varmet mest denne sommerdagen i nord. Helt fossilfri varme for et grønt hjerte.

Finnsnes 2 tok imot Lyngen/Karnes lørdag ettermiddag. Se kampen i reprise.