En skikkelig drittpakke

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Senja kan være i ferd med å gå fra «Mini-Lofoten» til «Nye Lofoten»

Sjefredaktør Steinulf Henriksen på kommentarplass lørdag 15. juni
kommentar

Det er medaljens bakside. Turisme er bra, men Senja mangler infrastruktur til å håndtere alle som vil oppleve Norges nest største — og vakreste — øy.

Av og til tror man knapt det man leser. Drosjesjåfør Ove Strands opplevelse ved det populære utsiktspunktet «Magasuget» i Bergsbotn på Senja er i en klasse for seg. Like etter å ha passert utsiktspunktet i drosja ser plutselig Strand en utenlandsk turist sittende på huk, midt på veien. Magasuget har tydeligvis vært enormt. Turisten satt rett og slett og gjorde sitt fornødne, med biler og andre turister på alle kanter.

Denne «drittpakken» er et talende symbol på det Senja som turistmål mangler. Selvsagt en helt forkastelig opptreden (turisten kunne jo ha lurt seg ned i skråninga og bak ei bjørk). Men at turister forsøpler, parkerer på de mest ufattelige plasser, og gjør sitt fornødne både her og der, er et klart bevis på at Senja har pådratt seg et «Lofoten-syndrom». I Lofoten har turisttrafikken tatt helt av de siste årene, spesielt har antall veifarende økt enormt. Og Lofoten er ikke bygd for det store antallet bobiler og andre biler. Resultatet har blitt forsøpling, drittpakker og trafikkaos. Lofoten klarer rett og slett ikke å konsumere alle som kommer — med sine ulike behov.

Nå ser vi samme tendensen på Senja. Og det må gjøres noe med. Å kjefte på turistene har kun kortsiktig effekt. Å prøve å innprente normal folkeskikk er sikkert nødvendig, men i det lange løp nytter det ikke. Infrastrukturen må utvikles og oppgraderes på øya. Vi snakker om flere toaletter langs veiene. En «milliondass» og en «gulldass» gjør ingen stor forskjell. Ved alle attraksjoner, utsiktspunkter og parkeringsplasser av en viss størrelse må det både være toalett og søppelcontainere. Det må være avkjøringer og parkeringsplasser — og god skilting. Det er en offentlig oppgave som nye Senja kommune, fylkeskommunen som eier de fleste veiene og vegvesenet som skal forvalte dem — i felleskap må finne en løsning på.

Og det må være rent og pent og ryddig. Flere har hatt skrekkopplevelser på toalettene som tross alt finnes. Manglende rengjøring og manglende papir og såpe gjør at mange velger å bokstavelig tre av på naturens vegne — i Guds natur. «Vi har slutta å plukke bær langs veien opp til Husfjellet, for å si det sånn», sier Lisa Grande fra Skaland, som jobber på lokalbutikken på Skaland og over år har sett tendensene som kan sammenlignes med Lofoten. Hun synes det er synd man ikke har vært mer i forkant, og sier hun som lokalpolitiker for Senja Senterparti vil løfte saken politisk. Det er klokt.

Som Grande påpeker: Mengden turister er for stor, og fasilitetene for få. Lærdommen må man ta fra Lofoten. Økningen i antall turister på Senja har vært enorm de siste årene, i takt med nye fergeforbindelser og de veifarendes søken etter nye og litt urørte områder og opplevelser.

Enda mer blir det når Hurtigruten om to år fyrer i gang sitt opplegg med ekspedisjonsskip, som et par ganger i måneden skal sette av 500 turister på Finnsnes, og i løpet av seks timer skal oppleve eksempelvis Senja. Tar vi med den generelle økninga i turiststrømmen som er spådd i årene framover, kan Senja være i ferd med å gå fra «Mini-Lofoten» til «Nye Lofoten» og sprenge alle tidligere besøkstall og kalkyler.

At Senja også har en betydelig vei å gå når det handler om hoteller, rorbuer, campingplasser og antallet sengeplasser, hersker det ingen tvil om. Det samme gjelder både matopplevelser og andre attraksjoner — ut over det fjell, fjorder og naturen ellers kan by på.

Mye spennende er på gang, men aktørene i reiselivsbransjen, både nye og gamle, må være satsingsvillige og forutseende. Senja som stort reiselivsmål er etablert, men vi har bare sett starten. Mens reiselivet rigger seg for framtida, er det et politisk ansvar å sørge for den øvrige infrastrukturen. Det er som å stå i do-kø: Det haster.