Livet etter algedøden

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Men aktørene i næringa har alt å tape på å blåse av innvendingene og kritikken

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Oppdrettsnæringa i nord er fortsatt i en tilstand av sjokk, vantro og fortvilelse etter at det meste av verdiene de har produsert de siste årene plutselig er kvalt og borte vekk. Dødsalgen har satt ufattelig stygge spor etter seg.

Nå må næringa se framover. Heldigvis er den så godt rustet økonomisk at aktørene vil reise seg igjen. Men de må også bruke kraft på å bygge omdømme.

Hør podcast: Vi oppsummerer nyhetsvåren i Midt-Troms

Tapene er så store at de knapt er til å tro. De siste oppdateringer viser at ca. 7,7 millioner laks er blitt kvalt av algen. Verdiene som er gått tapt er beregnet til 2,4 milliarder kroner. Etter flere år med eventyrlige økonomiske resultater og driftsmarginer ingen andre næringer kan vise maken til, er oppdretterne i stand til å takle tapene og komme seg ovenpå igjen. Like viktig er det å finne årsaken til algeoppblomstringen, få bedre varslingssystemer og beredskap — og forsikringsordninger som gjør at bransjen faktisk har rygg til å komme seg gjennom nye angrep fra naturens egen side.


Må trolig permittere 25–30 ansatte etter dødsalgeangrepet

– Dette er dramatisk for lokalsamfunnene, sier Ken Rune Bekkeli i Salaks. Han antar at de må permittere 25–30 ansatte neste år som følge av algeangrepet.

 

Algen Chrysochromulina polylepis finnes nemlig naturlig i havet. Den forårsaket massive dødstall også i 1991 og 1992, men har ikke vist seg i slike konsentrasjoner siden. Før i mai i år, da lokale vær- og strømforhold i Ofotfjorden, Astafjorden og utover mot Vesterålen og Lofoten tydeligvis har gitt algen gode vekstforhold.

Ikke overraskende har algedøden satt fart i nye spekulasjoner om hvor skadelig stadig flere og større konsentrasjoner av oppdrettsanlegg i fjordene våre kan være for naturens eget kretsløp. Både politikere, laksefiskere og andre samfunnsstemmer — og selvsagt de erklærte motstanderne av fiskeoppdrett i sin alminnelighet — har hevet stemmene og mener algeoppblomstringen skyldes at oppdrettsanleggene sprer næringssalter i havet som gir algene ypperlige leveforhold.


Algedøden i Astafjorden:

Har tapt flere titalls millioner kroner

Salaks AS har foreløpig vært spart for flere algeangrep. Men nå er det klart at verdier for flere titalls millioner er gått tapt på grunn av algedøden.

 

Det er selvsagt påstander som må tas på alvor. Og det må forskes på algene og deres vekst og vandringer. Men det jobbes allerede iherdig for å få fram kunnskap om fiskedøden og algene. I en fersk rapport publisert av Havforskningsinstituttet tirsdag, konkluderer havforskerne med at oppdretterne umulig kan klandres for «dødsalgen». Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp), som mandag møtte nedtrykte nordnorske oppdrettere i Svolvær, er fornøyd med svarene i rapporten. Han håper nå at hetsen mot oppdretterne nå stopper: – Jeg stiller store spørsmål ved de som hevder at oppdrettsnæringen har seg selv å takke. Jeg synes det er veldig bra at havforskningen nå kommer med dette faktagrunnlaget, sier fiskeriministeren, som overfor NRK understreker at dette er forskningsbasert, og at han håper denne ballen kan legges død.

Det skjer neppe: Ifølge NRK er det fortsatt flere som reagerer, og mener at Havforskningsinstituttets konklusjon om at oppdretterne umulig kan klandres, må være gal. – Jeg reagerer på at havforskerne lar seg bestikke og at fiskeriministeren bestiller rapporten, sier Rødt sin fiskeripolitiske talsmann i Troms og Finnmark, Frode Bygdnes, som kaller Havforskningsinstituttets rapport en «renvaskingskampanje».

I arbeidet med å forske og finne flere svar, bedre rutinene for varsling og beredskap og bygge omdømme, er det viktig at den kritiske samfunnsdebatten om oppdrettsnæringa går for «åpen mikrofon» — like viktig som all positiv omtale næringa får for de enorme verdiene de tilfører små norske lokalsamfunn i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. Næringa fortjener også skryt for arbeidet som er gjort rundt lus, sykdom og rømming.

Men aktørene i næringa har alt å tape på å blåse av innvendingene og kritikken. Det må tas på alvor, akkurat som faren for nye angrep fra dødsalgene i havet.