Et viktig veigrep

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det er utopi og tro at dette kan løses uten bompenger

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Ideen om en ny veiforbindelse mellom Gibostad og Bjorelvnes er igjen lansert. Den er ikke ny, men likevel viktig — og vil skape en nødvendig samferdselsrevolusjon i nye Senja kommune. Og helt sikkert en ny runde med bompengedebatt...

Fritz Fredriksen, kjent profil fra Aglapsvik på ytterste røde fløy politisk, lanserte ideen allerede kort tid etter at ferga gikk sin siste tur over sundet fra det gamle kommunesenteret Gibostad til kirkestedet Bjorelvnes på 80-tallet. Så intenst argumenterte Fredriksen for ny bru over sundet at han fikk kallenavnet «Bru-Fritz» i mediene, akkurat som legendariske «Bru-Kjeldsen» i Tromsø — og han fulgte i fotsporene på Gunnar Gran og Peder Simonsen, Gisundbruas «fedre». Men tida var ikke moden da Fritz Fredriksen lanserte sin politiske samferdselsdrøm. Det er den nå.

De nye bruforkjemperne har gode argumenter for forbindelsen. Toralf Nergård og Brynjulf Edvardsen i Gibostad grendeutvalg, sekundert av Høyre-politiker og næringsdrivende Rolf Bjørnar Tøllefsen fra Husøy, mener de har den ultimate samferdselsløsningen på økende sjømat-trafikk, turisme og næringsvirksomhet på Senja: Bru eller tunnel fra Gibostad til Bjorelvnes, opprustning av veien over Sollidalen til Rossfjordkrysset — en forbindelse som vil gi 19 kilometer spart kjørelengde.

Trioen mener vi ikke kan vente i ti år på dette. Forprosjektet må i gang nå. Og allerede tirsdag førstkommende blir det stormøte på Gibostad om saken med alle politiske partier representert.

Det er et viktig enkeltprosjekt de tre trekker fram. Men dette handler om mye mer enn ei bru eller en undersjøisk tunnel over sundet. Den må komme. Gisundbrua er tungt belastet med trafikk og slitasje — og de trafikale utfordringene er enorme når nødvendig vedlikehold må utføres. Og det må det ofte. En ny forbindelse over Gisundet må sees i sammenheng med utbyggingen av sjømatveiene på Senja. Planen for å utbedre «flaskehalsene» på Senja er i ferd med å lanseres, og nye hindre må passeres for en gjennomgripende opprusting av hele veinettet fra fiskebruk og oppdrettsanlegg på Senja, til E6 på Buktamoen.

Hvet døgn kjører i snitt nesten 50 vogntog over Gisundbrua. Fortsetter den enorme veksten i sjømatnæringa, pluss trafikken den nye laksefabrikken og andre nyetableringer på Klubben vil representerer, snakker vi trolig om minst en fordobling i løpet av neste tiårsperiode. Det takler verken brua eller Finnsnes sentrum, som allerede sluker 11.300 kjøretøyer i døgnet.

Det er ikke nok med en ny forbindelse over sundet mellom Gibostad og Bjorelvnes, og en opprusting av veien gjennom Sollidalen til Rossfjordkrysset. Bare halvdelen av problemet vil dermed være løst. Her snakker vi både og:

Også transporten fra Sør-Senja må håndteres. Selv om trafikken kan ledes på opprustede veier på tvers av Senja, er det vanskelig å se for seg at all tungtransport til og fra Senja kan sluses over Gibostad. Derfor må arbeidet med modernisering av Gisundbrua fortsette. En ny forbindelse over eller under sjøen på Nord-Senja betyr heller ikke sluttstrek for planene om en tunnel gjennom Finnsnes sentrum. Utviklingen er så rivende at sentrumstrafikken må ledes vekk — og Storgata må bli gågate.

Regninga for å løse samferdselsutfordringene på Senja og Finnsnes blir enorm. Men det finnes ingen vei utenom. Vi må tenke både sikkerhet og miljø — og forholdene må legges til rette for næringsutvikling, enten man tenker sjømat, turisme eller annen virksomhet. Spleiselaget består av staten — først og fremst for sjømatveiene, fylket og nye Senja kommune. Og oss veifarende. Det er utopi å tro at dette kan løses uten bompenger. Hvis ikke debatten som raser nå om bompenger snur opp ned på det politiske Norge.