Ja, Erna, det er langt dette landet!

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Ja, Erna, det er langt opp hit, og enda lenger til Svalbard, for ikke å snakke om nord for Svalbard, der det også er cruisetrafikk.

Sjefredaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet
kommentar

Statsminister Erna Solberg framsto nærmet komisk i onsdagens spørretime, da hun ble bombardert med spørsmål om beredskapen i nord etter cruisebåt-havariet på Hustadvika med «Viking Sky».

Hun erkjente at vi ikke kunne håndtert en slik ulykke lenger nord og ved Svalbard like godt som på Hustadvika. «Det er helt riktig at vi i nord ville ha mye større utfordringer. Vi har ikke god nok beredskap for å håndtere den type operasjoner», sa Solberg. Og så kom det, hold deg fast i båtripa; «Det er for langt opp dit»! (utropstegnet er vårt).

Ja, Erna, det er langt opp hit, og enda lenger til Svalbard, for ikke å snakke om nord for Svalbard, der det også er cruisetrafikk. Men dette er Norge. Og da kan du ikke si at det er «for langt opp dit». De lange avstandene i nord er kommet for å bli. Det er beredskapen du må gjøre noe med!

Du må lese diktet «Mot nord» av Rolf Jacobsen èn gang til (jeg er sikker på at du har lest det mange ganger): «Det er langt dette landet. Det meste er nord». Og ikke minst diktets inngang, det som på forbløffende vis passer perfekt som det beste politiske rådet du kan få akkurat nå i beredskapssaken: «Se oftere mot nord. Gå mot vinden. Du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best».

Ja, det er en enorm politisk utfordring å skape en «god nok» beredskap mot skipshavari i kystnasjonen Norge, ikke minst i nord. Og politikerne må utvilsomt gå mot vinden på ulendte stier for å finne en løsning som skaper bedre beredskapsmessig sikkerhet og trygghet i befolkningen. Men det er påtvunget nødvendig, fordi det bare er et tidsspørsmål før den store katastrofen skjer, med sterkt økende cruisetrafikk i stadig mer utfordrende havområder. Hittil i år har cruiseskip langs norskekysten hatt seks motorhavarier. I fjor var det totalt 114 slike hendelser. Mange av dem i nord.

Det er to redningshelikopterbaser i nord; Bodø og Banak — og det er 18 helikoptre i Nord-Norge mot 41 i Sør-Norge. Se på et kart hvor mye av landets kyststripe Nord-Norge utgjør. Og gløtt nordover mot Svalbard. Fordelingen av baser og helikoptre for beredskap og redningskapasitet henger ikke i hop. Professorene Ingrid Bouwer Utne og Jan Erik Vinnem ved Institutt for marin teknikk ved NTNU i Trondheim setter ord på dramatikken i Dagens Næringsliv denne uka:

«Viking Sky»-hendelsen lenger nord kunne gitt dramatiske konsekvenser. «De fleste om bord i «Viking Sky» ville ha omkommet ved grunnstøting, på grunn av de ekstreme været, bevegelsene i skipet, stor krengning og lav evakueringshastighet», sier de to. Og viser til at det tok 20 timer å redde 400 personer på Hustadvika: «Hadde dette skjedd på Finnmarkskysten, med noen tusen personer om bord, hadde det tatt ei uke å redde dem. Da hadde mange, for ikke å si de fleste, strøket med».

Professorene konkluderer med at risikoen ved cruisetrafikken i nordområdene er uakseptabel. De peker på strengere krav til cruiseskipene, begrensninger på trafikken og antall passasjerer, og bedre beredskap som påkrevde tiltak.

Turist-eksplosjonen i nord, både på land og hav, krever at politikerne må anstrenge seg og få røde kinn. De kan begynne med å tette det 50 mil lange beredskapshullet mellom Banak og Bodø. Det gjøres ved å opprette en tredje redningsbase i nord på Bardufoss med minst to nye redningshelikoptre, i tillegg til beredskapen de famøse NH 90-helikoptrene etterhvert og forhåpentligvis kan bidra med i maritime redningsoppdrag.

Den opphetede beredskapsdebatten har også tydeliggjort hvor hinsides det er å avvikle 339-skvadronen, som med sine Bell-helikoptre utgjør en fundamental del av landbaserte redningsoppdrag. Det så vi i Tamokdalen. Og det vil vi se på nytt. Sørger regjeringa og Stortinget for å opprettholde kapasiteten til 339-skvadronen, og i tillegg oppretter en redningsbase på Bardufoss, er det plutselig ikke fullt så «langt opp dit».