Etterpåklokskapens iboende faenskap

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Hva med førklokskap i stedet for etterpåklokskap?

Stian Jakobsen, nyhetsredaktør i Folkebladet
kommentar

Hvorfor er det slik i Norge at noen må dø for at det skal skje noe? Hvorfor er det slik at noen må bli kvestet for livet for at det skal skje noe? Hvorfor er det alltid etterpåklokskapen som skal styre adferden når det kommer til trafikksikring, rassikring, sikring av terrormål eller andre tiltak i det norske samfunnet som skal sørge for at vi som lever og bor i Norge kan ha en trygg hverdag?

Alt for ofte dukker det opp saker hvor mennesker enten er drept eller hardt kvestet som følge av en ulykke. I mange tilfeller er det ikke den som er kvestet eller drept sin feil, men også forhold som man selv ikke kan gjøre noe med spiller en rolle. Alt for ofte kommer tiltak i regi av staten i etterkant av store og små ulykker. Har vi sovnet helt av og trenger en vekker hver gang det skal iverksettes sikringstiltak.

Nå på vinteren er det veiene det er fokus på og ikke minst vogntogene fra utlandet som kjører på dekk og med materiell som ikke er egnet for norske forhold. Det holder ikke mål i det hele tatt. Hvis vi ikke greier å håndtere dette på en skikkelig måte må for guds skyld de som sitter og håndhever dette ta sin hatt og forlate i en faderlig fart og la andre slipp til. Det går ikke an å sitte å se på dette lengre.

Jeg registrer at det er iverksatt en intensiv kontroll av vogntog på grensen til Norge, men det hjelper lite å gjøre dette av og til fordi det stormer om saken akkurat i øyeblikket. Det må en permanent ordning til som sørger for at absolutt ingen slipper inn i Norge med kjøretøy og materiell som ikke egner seg for norske kjøreforhold. Det kan ikke være et ønske at vi skal ha det slik, men et absolutt krav til myndighetene. Og ikke minst må det gjøres nå, som i nå med en eneste gang.

Å sitte å peke på hverandre om hvem som har ansvar for hva etter at tragedien har rammet, er forkastelig og rett og slett til å bli kvalm av. Nå har det selvfølgelig lett til å bli fokus på utenlandske sjåfører, men gang på gang viser det seg at det er nettopp disse som er hovedproblemet. At samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) nå kommer med en melding om at det skal ryddes og at det skal bli tryggere å ferdes langs veien hjelper jo selvfølgelig de som så langt ikke har mistet noen eller blitt kvestet i trafikken, men det hjelper ikke de som allerede er skadet. Så nok en gang beviser vi at etterpåklokskap er en kostbar klokskap. Jeg sier ikke at det er negativt at det iverksettes tiltak, jeg sier bare at for mange kommer tiltakene for sent.

Hvem i Norge hadde hørt ordet objektsikring før 22. juli 2011? Terrormål var noe som vi hørte om i det store utlandet. Slik er det ikke lengre og nå er terrormål blitt en del av ordskiftet i den norske politiske debatten. Det er selvfølgelig viktig og riktig med tanke på den tiden vi lever i. Det smerter meg å si det; Det måtte en alvorlig hendelse til for at det skulle skje. Det som gjør enda mer vondt er at det nærmest er regelen at det må en hendelse til og ikke unntaket.

At det iverksettes tiltak for å unngå hendelser i fremtiden skal jeg selvfølgelig være med å juble for. Men det er fortsatt en vei å gå før vi er i mål. Hva med førklokskap i stedet for etterpåklokskap? Det er faktisk mulig. Selvfølgelig ikke i alle tilfeller, men å være i forkant når det gjelder sikkerhet for landets innbyggere vil alle være tjent med. Ulykker koster samfunnet enorme summer hvert år, i tillegg til den emosjonelle prisen hver av familiene som blir rammet må betale.

Alle må være med å bidra og ikke minst de som sitter med makten, uansett farge eller politisk ståsted.

Vi har råd i Norge til å ta vare på vår egen sikkerhet. Eller for å snu på det. Vi har ikke råd til å la være.