Det store ordfører-racet

De politisk rutinerte ringrevene Herbjørg Valvåg (SV) og Per-Inge Søreng (KrF) kan også havne i interessante posisjoner, kanskje på den deilige vippen

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Startblokken er rigget opp — det er klart for historiens første ordfører-race i nye Senja kommune. Og for et løp det skal bli! Et Grand National i miniatyr, der det er et par favoritter med litt lavere odds enn de øvrige — men dette er åpent, og det blir trolig ikke avgjort før på målstreken.

Målstreken i dette tilfellet er slett ikke valget i september. Ingen av de syv ordførerkandidatene vil være store og sterke nok til å ta makta alene. Det ligger an til flere runder med politisk hestehandel før den nye ordføreren kan «kåres». Samarbeid mellom to eller flere «ekvipasjer» er helt nødvendig, og samarbeidslinjene i den ferske Senja-politikken er ikke åpenbare — ennå. Derfor blir dette et ulidelig spennende løp fram mot 2020.

Det er en oppsiktsvekkende rekke av ordførerkandidater vi har fått presentert. Mange sterke og profilerte navn, og en miks som inneholder rutinerte politiske ringrever, overraskende nykommere, tre kvinner og fire menn, et brukbart spenn i alder, men en tydelig Lenvik-dominans. Seks av sju er lenvikværinger. Herbjørg Valvåg (SV) er tranøyværing, og hvis vi ser stort på det kan vel si det samme om Tom-Rune Eliseussen (Sp), selv om han nå bor i Lenvik. Men fra 2020 er alle senjaværinger — og det er vel det viktigste?

«Syverbanden» som skal stå i bresjen for sine partier i det historiske valg-løpet er alle skodd for oppdraget, selv om den politiske erfaringen er variabel. Den største sensasjonen ble presentert først i fjor høst. Lensmann Arnold Nilsen (Ap) hadde få, om noen, sett komme på det politiske oppløpet. Til tross for null politisk erfaring har han «vunnet» både meningsmålinger og sannsynlighetsberegninger — men det er i første rekke mot det som i utgangspunktet er hans største konkurrent til ordførerjobben — sittende Lenvik-ordfører Geir-Inge Sivertsen (Høyre). Både Ap og Høyre stiller med mange sterke navn på sine lister, som kan hente inn stemmer fra et bredt lag av folket i nykommunen.

Det samme kan man utvilsomt si om Senjalista og toppfiguren Elisabeth Rognli fra Rossfjord. Den tidligere Høyre-politikeren står nå øverst på avleggeren fra Lenviklista — og den består av hele 49 navn som garantert vil hanke inn store mengder stemmer og bli tungt representert i det nye kommunestyret. «Dette blir solide saker», uttalte Rognli da lista ble presentert denne uka, og hun får sannsynligvis rett. Utfordringen blir å finne samarbeidskonstellasjoner som gir makt. Der slet Lenviklista, og der kan Senjalista få samme utfordringen.

En «dark horse» i dette selskapet blir Line Miriam Sandberg (Frp). Ingen i «syverbanden» har så sammensatt og variert politisk bakgrunn, fra lokalpolitikk, via fylkespolitikk og inn i regjeringen. Men skal hun bli ordfører må Fremskrittspartiet bli større enn Høyre i valget, og trolig også ha støtte både fra KrF og Sp. Det skjer neppe.

Det er verdt å se opp for Senterpartiet. Den sylferske og ubeskrevne politikeren Tom-Rune Eliseussen vil sannsynligvis få «god kusking» fra partiet sentralt og den enorme medvinden Trygve Slagsvold Vedum & co seiler i akkurat nå. Hvis Sp-vinden ikke løyer kan partiet gjøre et brakvalg, også fordi Eliseussen har bred kontaktflate gjennom sine engasjementer i næringsliv, reiseliv og også det offentlige.

De politisk rutinerte ringrevene Herbjørg Valvåg (SV) og Per-Inge Søreng (KrF) kan også havne i interessante posisjoner, kanskje på den deilige vippen som gjør at de kan avgjøre maktbalansen og ordførervalget i Senja. Ordfører blir ingen av dem, men stemmer kommer de til å sanke i sine respektive «menigheter».

Vi går spennende politiske tider i møte. Det er godt for den politiske interessen, og det er godt for nye Senja kommune.