Det kan du banne på!

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

I andre TV-innslag, artikler, skriftlige og muntlige sammenhenger, og situasjoner i hverdagslivet og på sosiale medier, kan bannskap være bare plumt og dumt, pinlig og unødvendig.

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
Bannskap
  • Banning eller bannskap er å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer, brukt til å uttrykke følelser eller for å fornærme andre.
  • Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å «fargelegge» en dialog.
  • Ord kan ofte ha en uskyldig betydning når de brukes alene, men i kombinasjoner med andre ord kan det fremkomme som et grovt provoserende uttrykk.
  • Kilde: Wikipedia
kommentar

Bannskap, krydrer det språket vårt — og kan det ha en kulturell verdi, som Arthur Arntzen har tatt til orde for? Eller er det bare «tomme ord», som provoserer og sårer?

Debatten har tatt fyr igjen. Bensinen på bålet er TV-seriene «Sjette gir» og «113», begge oppsiktsvekkende nok i statskanalen NRK — og begge med link til Finnsnes. Klagene har haglet inn mot bannskap og grovt, nordnorsk språk. Og sist uke fikk også Folkebladet en på kjeften, fordi vi hadde sitert en Sørreisa-ordfører i jubelrus etter at Erik Valnes ble juniorverdensmester på ski, med utsagnet: «Dæven, han vant pinadø!».

Det er verdt å ta klagene på alvor og lytte til kritikken. Folk er forskjellig, og har ulike terskler for hvor grovt de selv utrykker seg — og hva de ønsker og aksepterer å høre. Det er geografiske skiller, og det er kulturelle forskjeller. Noen ser på all banning som stygt, og et tegn på manglende folkeskikk. I mange religiøse miljøer er det nulltorleranse for banning. I andre miljøer blir bannskap sett på som en naturlig og variert del av den hverdagslige språkkulturen. Det må vi akseptere og respektere.

I Folkebladet har vi høy terskel for å slippe bannskap på trykk. Og det gjelder faktisk spesielt «på trykk», fordi det i Folkebladet og andre mediehus åpenbart er mindre bannskap i papiravisa enn på nett og sosiale medier. Det er kanskje fordi de som leser papiravisa er den eldste delen av leserskaren. Og uten å kunne belegge det med «forskning viser at..», er det vel ingen tvil om at den yngre garde banner mer enn den eldre. På sosiale medier er det nærmest fritt fram, og det påvirker ungdommen. Det er en trend vi bør være obs på, og faktisk ta på dypeste alvor.

Jeg vokste opp med ei strengt religiøs bestemor i nabohuset. Her var det nulltoleranse for bannskap, og det kunne hende det ble et lett klask på munnen og beskjed om å «ikke være så grov». Trusler om å få «vasket munnen i grønnsåpe» var heller ikke uvanlig, selv om det aldri ble mer enn en trussel. Men det var god oppdragelse og viktig lærdom.

Men det er også mye god humor i bannskap, noe NRK-serien «Du skal høre mye» fra Rorbua er et klassisk eksempel på. I rett miljø, i riktig setting og med riktig timing kan det være befriende herlig å høre gode ordkunstnere lire av seg de groveste setninger. Som plutselig ikke blir upassende og provoserende, men bare artig. Artur Arntzens Oluf-figur er nordnorsk verdensmester i nettopp det. Fortellingen om han som bantes så mye at kjerringa truet han til å snakke inn i en pose, er til å kveles av.

Det går en rød tråd fra NRKs «Du skal høre mye» til «Sjette gir». Anslaget og konseptet inviterer til grovt språk og bannskap. Liker du det ikke, er det bare å slå av.

I andre TV-innslag, artikler, skriftlige og muntlige sammenhenger, og situasjoner i hverdagslivet og på sosiale medier, kan bannskap være bare plumt og dumt, pinlig og unødvendig. Derfor bør vi tenke oss om både èn og to ganger før vi sier eller skriver noe, og fristes til å ta bannskapen i bruk.

«113» heter en ny serie som har premiere på NRK nyttårsdagen. Ambulansestasjonen på Finnsnes er blant deltakerne. Her er en smakebit på hva serien byr på.

– Eg trur eg ska klare å sei ei sætning uten å bainnes... men det blir jææævlig vanskelig! Nico Åland fra Aspelund deltar i «Sjette gir» på NRK, og språkbruken hans har skapt reaksjoner både den ene og den andre veien.