Dødsdansen på vinterveiene

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det er et mirakel at det ikke har skjedd flere ulykker

Sjefredaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet
kommentar

De fleste av oss som har kjørt på vinterveiene i Troms, gjerne i tett snøkov med høye brøytekanter, har kjent på frykten og den ekle følelsen av at dette kan gå galt; når vogntoget plutselig kommer mot deg i stor fart.

Det er en del av hverdagen i vårt fylke, enten du manøvrerer deg fram på trange senjaveier, svingete innlandsveier eller langs E6 og E8. Det går som oftest bra, mirakuløst nok. Men enkelte ganger går det helt galt, og da blir utfallet vanligvis svært dramatisk. Som i den hjerteskjærende ulykka på E8 i Balsfjord i forrige uke. En ung student på vei til nytt studieår i Tromsø kolliderer med et litauisk vogntog som får sleng og havner i feil kjørebane. I korridorene på UNN møter moren media og forteller fortvilet om sønnen som ligger hardt skadet på intensiven, uten å kommunisere med omverden. Hun bidrar dermed til en ny debatt om de truende vogntogene, ofte utenlandske, som er dårlig skodd før de begir seg ut på oppdrag i Norge.

Etter ulykka i Balsfjord har det vært flere nestenulykker med vogntog i fylket. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har pøst på med ekstra ressurser slik at kontrollvirksomheten kan styrkes i nord. Samtidig signaliserer han nye kjøretøyforskrifter som betyr strengere krav til kjøretøy og sjåfør. Det er på sin plass. Noe må gjøres — det kan ikke fortsette slik, vinter etter vinter.

Det har vært alt for mange ulykker og episoder, med vogntog på glatta, utforkjøringer, saksing og dårlige dekk. Og manglende kontroller. Det er et mirakel at det ikke har skjedd flere ulykker, kanskje spesielt på Senja, der det på flere strekninger er fysisk umulig å passere et møtende vogntog. Du må faktisk vente på en møteplass. Hvis det er en. Og hvis du rekker. Det kan bare ikke fortsette slik.

I en lang serie av deprimerende nyheter, er det oppløftende å lese om samarbeidet mellom Statens vegvesen og transportkjøperne om prosjektet «Trygg trailer», som blant andre Flakstadvåg Laks deltar i. Det går i all enkelthet ut på at hvert eneste vogntog og sjåfør som laster fisk fra bedriften sjekkes. Er vogntoget godt nok skodd? Har sjåføren kjettinger med seg og er bevisst på farene som truer? Det er arbeidsordren til kontrollør Knut Arnesen, til vanlig produksjonsarbeider i bedriften på yttersida.

At slike tiltak virker, hersker det ikke tvil om. Men det må skje mer. Politikerne må ta grep og sørge for et kontrollregime som ingen kommer unna. At det ikke er gjennomført en eneste kjøretøykontroll ved tollstasjonen på Kilpisjärvi siden 2013 holder bare ikke. Under en kontroll i Neiden i Finnmark nylig fant man sju feil på 17 kontrollerte vogntog. Det er et godt bilde på hva dette handler om.

Bedre veivedlikehold er selvsagt et viktig moment. Men det handler mest om veienes beskaffenhet. De er smale og svingete, og veiskuldrene tåler ikke belastningen. Mange strekninger, blant annet på Senja, er simpelten ikke konstruert for akseltrykket fra vogntog fullastet med fisk. Myndighetene mener det blir gjort mye for å kontrollere den økende mengden vogntog. Men hendelsene i vinter viser at regelverket må skjerpes inn, kontrollene må bli hyppigere og veikvaliteten på forbedres. Det kjøres verdier for milliarder på sjømatveiene. Det må følges opp med investeringer i trygghet og tilgjengelighet — det er satsing til framtidig inntekts ervervelse.

Sjåfører under tidspress og konkurranse opplever hverdagen som truende. Er det fare på ferde setter man ikke bare eget liv i fare. Fokus på holdninger og bevisstgjøring både av norske og utenlandske sjåfører må bli en del av hverdagen i dette krevende yrket. Det er eksempelet fra Flakstadvåg Laks et prakteksempel på. Ingen tør komme dit dårlig skodd. I alle fall ikke mer enn én gang. Både de som kjøper tjenester, de som er ansvarlig for driften av vogntogene og skåførene selv må ta et felles ansvar for at dødsdansen tar slutt.

Et samarbeid mellom Statens vegvesen og transportkjøperne skal gjøre veien sikrere å ferdes på for alle. Flakstadvåg Laks er en av de lokale bedriftene som er med på prosjektet.