Sjelden splittelse

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Du kan til tider fremstå som en forsmådd partileder som blir sur hvis du ikke får det som du vil.

Stian Jakobsen, nyhetsredaktør
kommentar

Det er ikke mange ganger i norsk historie at det har vært en så dramatisk drakamp i et parti som det vi ser nærmest minutt for minutt i KrF. Partileder Knut Arild Hareide har rett og slett splittet partiet på midten. Det er kjent for de aller fleste at det er Hareides flørt med Arbeiderpartiet som har fått det til å koke i grasrota i Kristelig Folkeparti. De som fulgte debatten fra Jeløy forleden dag, de øvrige debattene innad i partiet, fikk med seg hvor stor dramatikk det faktisk er.

Hareide balanserer på en knivsegg. Hele partiet balanserer. Det kan i skrivende stund se ut til at det blir den sittende regjering KrF vil gå i forhandlinger med. Hva med Hareide da? Vil han ha partiets tillit? Eller har han selv gravd sin politiske grav som partileder i KrF? Fortsatt er det svært usikkert hva som vil bli Hareides fremtid hvis så skulle skje. Han holder kortene tett til brystet. Selv har han ikke så langt lagt sin lederposisjon i partiet i potten.

Partiet vipper inn og ut av sperregrensen på meningsmålingene, som for så vidt ikke vil ha noen annen innvirkning på partiet om de skal være med i kampen om ett av de 19 utjevningsmandatene etter valget. Det er selvfølgelig viktige mandater for et lite parti som KrF.

Høyre, med statsminister Erna Solberg i spissen, har sagt at de er villige til å forhandle med KrF i saker som er viktig for partiet. Deriblant abortspørsmålet. Fra Arbeiderpartiets side har det vært stille. Nå fremstår du Hareide som en politiker som søker makt for maktens skyld. Du kan til tider fremstå som en forsmådd partileder som blir sur hvis du ikke får det som du vil. Slutt med det. Det er ikke partiet verdig.

«Vi skal være KrF uansett», sa Hareide på årsmøtet på Jeløy. Jeg finner det vanskelig å sette fingeren på hva han mener med at KrF skal være KrF. Han sier videre at det mest utrygge for KrF er å bli der de er i dag. Men jeg er ikke så sikker på at Hareide har rett i det. For slike bruduljer vi ser nå vitner kanskje om at det Hareide har spilt opp til nå er på et veldig uklokt tidspunkt. Hvorfor i alle dager kunne du ikke kommet med dette da det var valg, og ikke nå når Erna Solberg sitter i sitt femte år som statsminister?

«Nå står vi overfor et valg», sier Hareide. Nei, Hareide, det gjør dere ikke. Dette er et valg dere skulle gjort for lenge siden. Å skape slik furore som du nå gjør er ikke KrF tjent med. For det er bråk i dine rekker. Kanskje ikke opptøyer, men det er i alle fall bråk. Da hjelper det lite å slukke storbrann med et glass med vann. Det må andre midler til.

Du, Hareide, finner det opportunt å trekke frem at i den perioden dere har samarbeidet med de blå har partiet hatt en nedadgående tendens. Du sier dere har fått til mye og trekker frem kampen mot barnefattigdommen og klimakampen, men innrømmer at dere ikke har fått til nok. Du sier også at den viktigste saken for KrF, for å gå inn i en regjering, er kampen mot et sorteringssamfunn. Det er vel nettopp det Erna Solberg har invitert dere til å diskutere. Likevel trekker du mot venstresiden, der det har vært besynderlig stille.

Lørdag 2. november kommer til å bli en uhyre spennende dag i norsk politikk. Da får vi endelig svar på hva som kommer til å bli den politiske hverdagen fremover.