Veiens vinner, men også taper

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Ambisjonen bør være at vi allerede fra 2020 får se de første konkrete resultatene

Steinulf Henriksen
kommentar

Så er det slått fast en gang for alle: Midt-Troms har mest tungtransport på veiene av alle regioner i Troms og Finnmark. Og hver fjerde tungtransport som ruller langs våre veier har sjømat i lasten.

Slik sett er Midt-Troms en slags vinner, også fordi sjømatnæringa i regionen vokser mest i nord, og allerede har passert ufattelige åtte milliarder kroner i omsetning. Men Midt-Troms er også en taper. Veinettet i vår region holder en standard som langt fra er dimensjonert for verken antall vogntog eller last og vekt de har med seg, på sin farefulle ferd gjennom hårnålsvinger og tunneler som er bygd for en annen tid.

Rapporten fra Transportutvikling AS, utarbeidet på oppdrag fra Troms fylkeskommune, ble omtalt i Folkebladet forrige uke. Kartet som illustrerer rapporten sier det meste. Streken som markerer antall vogntog er tykk, svært tykk, fra Buktamoen og ut til alle aktører i næringa på Senja og i Kårvikhamn. Årsdøgntrafikken er himmelhøy, og på det meste i høysesongen går det knapt ett kvarter mellom hvert vogntog som passerer.

Rapporten er også den beste dokumentasjon som kan legges fram for myndigheter og toppolitikere. For selv om veien fra Buktamoen til Senja — i alle fall inntil videre — er en fylkesvei, er det et statlig ansvar å ruste opp våre viktigste næringsveier. Derfor må vi peke på Erna Solberg (eller Jonas Gahr Støre?) og ikke samferdselsråd Ivar B. Prestbakmo eller andre fylkespolitikere når vi skal ansvarliggjøre våre folkevalgte.

Og skal vi tolke Erna Solbergs utsagn under debatten på Husøydagan, erkjenner hun dette ansvaret på vegne av regjeringa og nasjonen. Hun ba om en oversikt over «flaskehalsene» innen mars neste år, for å få igang en prosess. Flaskehalsene er så mange at man kan bli tørst av bare å nevne alle opp, men signalet fra Solberg er ikke til å misforstå. Forhåpentligvis vil også en eventuell Støre-regjering forstå...

Rapporten fra Transportutvikling AS vil sammen med andre rapporter, blant annet fra Sjømatklyngen på Senja, være gull verdt som dokumentasjon når «flaskehals»-oversikten framlegges. Samlet sett vil det vise så dramatiske tall at det vil måtte utløse et ekstraordinært statlig løft, både for å ta bort etterslepet på vedlikehold, og bygge et nytt og moderne veinett tilpasset tida vi lever i. Det handler om infrastrukturen for en nasjonal verdiskapning som blir stadig viktigere for Norge.

Utålmodigheten i sjømatnæringa er stor. Og presset på politikerne øker. Det er bra. Og det må være folkekrav at vi som lever i et så viktig område av Norge, nå og i årene framover, må ha trafikksikre og tidsriktige veier, bruer og tunneler. De samme veiene brukes tross alt som både skoleveier og ferdselsårer for oss alle. Ambisjonen må være at vi allerede fra 2020 får se de første konkrete resultatene, og at anleggsmaskinene ruller inn med full kraft.

Der oljenæringa har fått all mulig infrastruktur lagt til rette helt siden dette eventyret startet, har den langt mer tradisjonsrike sjømatnæringa blitt undervurdert og oversett. Resultatet er et enormt etterslep på samferdsel og logistikk. At jernbanen stopper i Fauske, og Narvik, er et skrekkens eksempel på dette.

Hvis våre myndigheter og politikere mener alvor med at sjømat er vår viktigste framtidsnæring, må ord bli til handling. Nå.