Kommunale avgifter. Smak på ordene. De gir avsmak for de fleste av oss. I alle fall i kommuner der det har «tatt helt av». Når innbyggerne må punge ut med opp mot eller over 20.000 kroner i året, er smerteterskelen passert.

Det er ingen tvil om at det er uforholdsmessig store forskjeller både i de kommunale avgiftene — og ikke minst kommunal eiendomsskatt. I Norge generelt øker avgiftene mye mer enn prisstigninga. Den siste oversikten fra organisasjonen Huseierne, basert på ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, viser at avgiftene fyker i været — og at forskjellene blir stadig større. Hus- eiernes generalsekretær, tidligere Høyrestatsråd Morten Andreas Meyer, slår alarm og ber politikere på alle nivåer og i alle landsdeler om å «begynne å bry seg» med denne utviklingen. For den er ikke bra.

Men: Som statistikk ellers, kan sammenligningene lyge. I alle fall litt. Men at det er betydelig dyrere å bo i Salangen enn i Sørreisa kommer ingen bort fra. Og vi finner heller ikke noen klare mønstre, som at det er billigre å bo i en liten kommune enn en stor by. Èn kommune kan kreve dobbelt så mye som den ellers sammenlignbare nabokommunen. Og ser vi på ytterpunktene i tabellen, Gjerstad i Aust-Agder og Sørreisa i Troms, som tar henholdsvis 25.277 og 7.315 kroner årlig — blir det helt hinsides.

Og er det nettopp noe debatten om kommunale avgifter mangler, er det ansvarlige politikere og ordførere som står fram og forklarer hvorfor det er så dyrt. Er forklaringen god, kjøpes den av innbyggerne. I Målselv har man slitt enormt med å forklare hvorfor eiendoms- skatten plutselig er blitt himmelhøy. Nå stiftes et eget politisk parti med eiendomsskatten som eneste fanesak. At partiet blir representert i kommune-styret etter neste valg kan du ta avgift på...

Men selvsagt må det mer enn forklarende ord til. Se til Sørreisa. Ordfører Jan-Eirik Nordahl er ikke bare norgesmester i lave avgifter. Han leder også den kommunen i Norge som kutter mest i av- gifter fra i fjor til i år, hele 33 prosent. Sørreisa holder fortsatt eiendoms- skatten på armlengds avstand — og innbyggerne har både godt vann og helt grei infrastruktur. Hvordan er det mulig?

Nå kan selvsagt Nordahl beskyldes for «flaks» fordi kommunen har et disposisjonsfond på 10-12 millioner kroner etter vannverksutbyggingen for ti år siden som «pynter» på resultatet. Men Sørreisa har faktisk lagt både stolthet og prestisje i å være god på lave avgifter — for å være en god bokommune. Og nå ser vi bare enda tydeligere hvor strategisk klokt kommunen tenker; De an-legger et boligfelt med 51 kommunale tomter på Hemmingsjord, tett opp mot Lenviks grense, og inviterer folk til å bo og betale skatt i Sørreisa, og jobbe på Finnsnes. Genialt!

Flere bør gjøre som Sørreisa: Kommunene som sender de høyeste regningene må bare se å finne ut hvordan de kan bedre driften — og redusere regningen til innbyggerne mest mulig!