Korrupsjon i det offentlige - skjer det bare i usiviliserte stater og land vi ikke ønsker å sammenligne oss med? Nei, dessverre. Det skjer i våre kommuner, vårt fylke og vårt land i større grad enn de fleste av oss ønsker å tro.

Denne uka har den årlige Antikorrupsjonskonferansen gått av stabelen på Aker Brygge i Oslo. Nær 200 av landets fremste eksperter på området, og noen internasjonale gjester, har forelest og diskutert et tema som mange politikere og byråkrater synes det er ubehagelig å snakke om. Kanskje fordi det skjer i større grad enn vi begriper?

Riksadvokat Tor-Aksel Busch stupte rett inn i et brennhett politisk tema i sin oppsummering av ståa i Norge anno 2018: Etter først å ha rost mediene for å ha avdekket mange korrpusjonssaker, og prylt oss fordi vi prioriterer for mye underholdning og klikkhysteri, slo han fast at sammenslåing av kommuner og regioner er et av de viktigste politiske grep som er gjort noensinne for å bekjempe korrupsjon. Fordi mye av korrupsjonen skjer i små kommuner der alle kjenner alle, der det er lettere å favorisere noen man kjenner eller i verste fall er i slekt med. Og der kunnskapsnivået er lavt og fagmiljøene er små eller ikke-eksisterende. Aktuelt i vårt område? Ja.

Status for korrupsjon i Norge, både i offentlig og privat sektor, er dyster lesning. Norge ligger riktignok høyt på den internasjonale korrupsjonsindeksen — altså i positiv forstand. I fjor passerte vi til og med Sverige, som har en sterk tradisjon tilbake til andre verdenskrig for å bekjempe korrupsjon. Men det er ikke fordi Norge er blitt så mye bedre de siste årene. Det er fordi Sverige er blitt dårligere. I Norge er det et faktum at risikoen for korrupsjon i det offentlige er størst i kommunale virksomheter, fordi avstanden mellom forvaltningen og mottaker er mindre. Men avdekkede saker og dommer viser at det også skjer i staten, gjerne i møtet mellom statlige og private aktører. Aktuelt i vårt område? Ja.

I en undersøkelse fra Kommunenes Sentralforbund svarer fire av ti enhetsledere og tre av ti ledere i kommunalt eide selskaper at de har opplevd press om å gi en eller flere typer utilbørlige fordeler i løpet av de siste ni årene. Den mest vanlige formen dreier seg om press om favorisering. Areal, plan og byggesak er det kommunale ansvarsområdet som er mest utsatt for slikt press, som kommer fra grunneiere, privatpersoner, næringsdrivende eller venner og familie.

Men hele 85 prosent av enhetslederne i kommunen mener at korrupsjon er et lite eller svært lite problem. Dette frontkolliderer med et smell med en annen undersøkelse fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som slår fast at 28 prosent av innbyggerne tror bestikkelser, smøring og favorisering skjer i stor eller svært stor grad i kommunene, og av de spurte tror halvparten at korrupsjon foregår. Vi har med andre ord en voldsom tillitsutfordring å bale med, som truer kommunenes omdømme og troverdighet. Aktuelt i vårt område? Ja.

Dessverre tas korrupsjon eller forsøk på korrupsjon ikke alvorlig nok i mange kommuner. Bare en av fire rådmenn og ledere i kommunale bedrifter har deltatt i øvelser for å avdekke korrupsjon, styrke etikkarbeidet og etterleve verdier. Og bare sju av ti enhetsledere har deltatt i aktiviteter for å avdekke korrupsjon, noe man skulle tro var en obligatorisk øvelse for alle i slike stillinger.

Tilliten til den offentlige forvaltning er satt på en alvorlig prøve. Slik er det også i Midt-Troms. Det er bare å følge med i kommentarfeltene og på sosiale medier. Foruroligende mange av de som ytrer seg har hatt dårlige opplevelser og stoler ikke på kommunale ledere og politikere.

Og dessverre er bare det å snakke om korrupsjon vanskelig, og diskusjonen blir ofte forsøkt avfeid av byråkrater og politikere i framskutte posisjoner. De bør starte med å vise ydmykhet, erkjenne at problemet faktisk eksisterer, og fortelle innbyggerne hva de skal gjøre for å bekjempe uvesenet.