Oppdagelsesferd i Midt-Troms

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Da skal vi ikke bare ta imot turister over hele Midt-Troms. Vi skal til og med gjøre det av hjertens lyst.

Ronny Trælvik, frilansjournalist og forfatter
kommentar

Har du oppdaga Midt-Troms? «Oppdaga meg her og oppdaga meg der,» sier du kanskje. Vel, har du stått på Dahlberg bru og gløtta ned i Barduelva? Har du traska på stien fra Skatvika og utover til Mølnevika? Har du stått på Tustern og kikka utover tindene og fjordene på Nord-Senja? Har du det?

Dette er steder som kanskje ikke er så lett å finne fram til for folk flest. I hvert fall ikke hvis man mangler en viss lokalkjennskap, eller ikke nærer evne og vilje til å gjøre litt forhåndsarbeid før turen går ut i det fri. Min påstand er at Midt-Troms er undervurdert som turistmål, både blant lokalbefolkninga og tilreisende gjester. Eller skal vi være så optimistisk at vi stryker ut er og setter inn var i stedet for?

Turismen er nemlig på vei opp, skal du høre. For ikke mange år sida klødde reiselivsnæringa seg i hodet og lurte på hva som kunne gjøres for å trekke flere turister til Nord-Norge på vinterstid. Kulde, mørke og nedbør – nei, det var jo i grunnen lite å lokke med det. Løsninga kom fra oven, bokstavelig talt. Og nå er det ikke bare japanere og andre utenlandske turister som løfter hodet mot et blafrende nordlys over stjernehimmelen. Gjør ikke vi det samme? Er vi ikke blitt mer oppmerksom på dette fenomenet? Ja, har vi ikke rett og slett gjenoppdaga nordlyset? Men aurora borealis alene er ikke nok. Sammen med langsiktig satsing på alt fra skreifiske til sledeturer, har også turistbedrifter i Midt-Troms klart å strekke ut sesongen.

Fjellturer og fisketurer, både i vann, elver og til havs, har alltid vært favorittsysler for oss nordlendinger når vi har ledige stunder. Nå kommer folk langveisfra og forteller at de aldri har opplevd maken til natur og muligheter for adspredelser. Det gjør oss ikke bare stolte, men motiverer oss også til å benytte disse gavene vi har fått i form av urørt natur, billedskjønt landskap og rein luft og vann. Vi ser det vi alltid har sett, men kanskje blir vi mer bevisst på å bruke det, mer takknemlig overfor det faktum at vi lever i et så vakkert område på vår klode.

Den som sier at det ikke skjer noe i Midt-Troms, vil antakelig ikke at det skal skje noe heller. Senjatrollet, Målselvfossen, Mefjord Brygge, Hamn i Senja, de er blant mange lokomotiver i en jernbaneløs region som trekker gods og folk med seg – lokker dem til både seg selv og andre etablissement. Det klages på at det ikke er tilstrekkelig overnattingskapasitet, for eksempel på Senja. Men det er bedre enn det var, og det kommer mer. Veiene, da? Det er kanskje den største hemskoen i vårt område. De er faktisk i så dårlig forfatning, veiene, at de nærmest er blitt en turistattraksjon i seg selv!

Og så da… Helt fra tidenes morgen har mennesker i Midt-Troms, (ja, her kan vi gjerne være så rause at vi tar med hele jordas befolkning), stilt seg fire grunnleggende spørsmål: Hvem er vi? Hvor skal vi? Hva gjør vi? Og…, hvorfor er det ikke mulig å få ei større ferge over Malangen???

Vel, vel, så finnes det kanskje ikke svar på alle spørsmål som vi reflekterer over. Men det jobbes faktisk med fergeutfordringene også. Selv om det kanskje ikke alltid virker slik. Muligens finnes det en løsning på det også. Jeg mener, når man kan føre opp et hotell i Husadalen (ved Husøya), og når man kan bygge verdens største troll på Finnsæter, så må det da vel kunne legges ny asfalt på veiene og tilbys et bedre fergetilbud over Malangen, og ikke minst få veivet i gang fergeforbindelsen på Sør-Senja!

Dette er helt konkrete tiltak som bør være overkommelig med tanke på at reiselivsnæringas verdiskapning i Troms (i 2016) lå på over 1,2 milliarder. Potensialet, spesielt for Midt-Troms, er skyhøyt. Se bare på Island: I 2017 dro det syv ganger så mange turister dit som det er innbyggere! Nå ønsker vel ingen at vår region skal oversvømmes slik. Men mulighetene for en sunn økning er jo absolutt til stede. Tenk bare hvor perfekt regionen ligger til på aksen mellom Lofoten og Tromsø, med Nordkapp i enden. De ovennevnte tiltakenes investeringer vil, om de bevilges, være usedvanlig lønnsomme – både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Da skal vi ikke bare ta imot turister over hele Midt-Troms. Vi skal til og med gjøre det av hjertens lyst. For da har vi veier som kan kjøres på, uten at nyrebelte er like påkrevet som jekk og refleksvester. Ferger binder den ytre kystveien på Senja med Kvaløya, Andøya og Bjarkøya. Og vi har overnattingsplasser, spisesteder og muligheter for opplevelser som befinner seg helt oppe i eliteklassen. Da kommer enda flere av oss til å gjøre som turistene – oppdage Midt-Troms, enda en gang.