De politiske unnlatelsessynder er så tydelige og pinlige på Senja at det knapt er til å tro. Det verste av alt; Det går på liv og helse løs for lokalbefolkninga.

Standarden på flere av tunnelene er så dårlig at de burde ha vært stengt, dersom det hadde vært et alternativ. Det er det ikke — det ville også betydd at fiskevær som Fjordgård, Husøy og Senjahopen måtte stenge, og den siste som forlater fikk oppdraget med å slå av lyset.

Folkebladets bildeserie fra Ørnfjordtunnelen er som å kikke inn i et skrekk-kabinett fra en annen tid. Hadde denne tunnelen befunnet seg på et litt mer sentralt sted i Norge, ville den trolig blitt stengt med umiddelbar virkning. Gjennom denne og flere andre tunneler kjører innbyggere, vogntog med fisk og stadig flere turister med livet som innsats. Vil du ha spenning i hverdagen er det bare å ta en tur til Fjordgård, Husøy eller gjennom Mefjorden. For de som må ta turen for å bo, leve og overleve på yttersida er det blodig alvor.

Forfallet på tunnelene på Senja er samtidig et symbol på et politisk tunnelsyn som er skremmende: Å bygge nye tunneler, åpne nye veistrekninger og innvie nye bruer er en fest for enhver samferdselspolitiker. Å være snorklipper og samfunnsbygger er den våte drømmen. Det vonde marerittet er å måtte bevilge enorme pengesummer på å vedlikeholde og ruste opp det som er ferdig bygd og ferdig snorklippet for mange år siden. Det er historien om tunneler som Ørnfjord-, Fjordgård-, Riven- og Fjellsendtunelen, som denne uka ble inspisert av Statens vegvesen. Konklusjonen fra inspektørene er ikke overraskende; Her haster det. Isklumper faller ned, vannet renner og nettet som skal fange løs stein er ødelagt og festene er rustet opp.

I 2015 ble det vedtatt nye sikkerhetsforskrifter for norske tunneler. 116 tunneler i Nord-Norge skal inspiseres — blant dem flere på Senja. Fristen for å rette feil og mangler er satt til 2020, men Troms fylkeskommune har fått fristen utsattt til 2025, rett og slett for å få tid og mulighet til å rette opp i arvesyndene. En utsettelse som slett ikke burde vært gitt — i stedet burde det blitt satt full fart forover, med storting og regjering bak rattet. Bare slik kan man — bokstavelig talt — se lyset i tunnelene for en opprusting og et vedlikehold som oljenasjonen Norge kan være bekjent av.

Mandag kommer Tromsbenken på Stortinget på besøk til Profilgruppa på Finnsnes. Både sjømat- og samferdselspolitikk står på agendaen. Sjømatveiene, inkludert tunnelene, er et selvsagt tema — som også handler om fundamental sikkerhet og beredskap for lokalbefolkning og andre veifarende.

Og torsdag i neste uke skal Storinget behandle et forslaget fremmet av flere stortingsrepresentanter, om å få på plass et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesvegene i landet. Kravet er et skikkelig krafttak for vedlikehold av veier, tunneler og bruer i distrikts-Norge. Frustrerte, skremte og oppgitte innbyggere i «tunnelbygdene» har kanskje ikke de største forventninger — men det er i alle fall et tegn på at noen forstår alvoret. Tiden er inne for å slutte å klippe snorer og starte den store og tunge vedlikeholdsjobben.