Prosessen rundt den største politiske revolusjon i regionen i moderne tid — dannelsen av Senja kommune, holder god styringsfart og framstår velorganisert.

Det er bare en hake. Og den er alvorlig.

Da Folkebladet torsdag presenterte de som skal være byggmestere for den nye storkommunen med 15.000 innbyggere, tok det full fyr på sosiale medier — og — vil vi tro, i kantiner, på kafèbord, kjøkkenbenker, gatehjørner, langs brøyteskavler og andre steder der samtaler finner sted. I ledergruppa for delprosjektene for Senja kommune finner man kun én kvinne, og 11 menn! Og med et par unntak er det menn på godt over 50 år.

Da må man gå fram forsiktig, og ikke trø feil i støvelhavet av utfordringer man skal passere. Men første alvorlige feiltrinn er gjort. Det er overhengende fare for at sammensetningen av ledergruppa gjør noe med eierskapsfølelsen til prosjektet og troverdigheten i prosessen. Den geografiske fordelingen er sikkert OK. Men det klassiske manneveldet, «hvit mann over 50» som det karakteriseres som på sosiale medier, skaper bare avstand og kaster skygger over det viktige arbeidet denne gruppa nå skal gjøre. Og nettopp avstand, ikke i kilometer, men mentalt, er i utgangspunktet en enorm utfordring for nye Senja kommune.

En av forklaringene er at ordførerne i hver kommune foreslo hvilke personer fra deres kommune som burde være med i de ulike delprosjektgruppene. Her fikk fadesen fritt spillerom. Koordineringen har åpenbart manglet. Uten blikk for den totalt sammensetningen ble «hvite menn over 50» kastet inn fra alle kommuner. Damene ble glemt. Ungdommen ble glemt.

Så bråhaster det å føye til; De som er valgt inn i ledergruppa er utvilsomt kompetente på hvert sitt felt, og vil helt sikkert gjøre en utmerket jobb fram mot 2020. Og de er selvsagt helt uskyldige i fadesen. Ansvaret må både rådmenn, ordførere og prosjektlederen ta. Det er de som burde hatt oversikt og kontroll — og som burde skjønt at dette er flybensin på bålet for de som vil påføre Senja kommune svimerker.

For seint å gjøre noe? Ja, å foreta en massiv utskifting i ledergruppa nå vil bli parodisk. For eventuelle kvinner og ungdommer som skulle erstatte de som sitter der nå, vil følelsen av å være reserveløsning bli påtrengende. Men det er mange som skal gjøre en jobb for Senja kommune framover. Blant dem bør det være mange kvinner og ungdommer.

Men å få en slik lærepenge i 2018, det svir. Og det bør svi.