Alle båtreisende i Troms kan se lysere på livet. De nye hurtigbåtene som settes inn i ruta mellom Finnsnes, Tromsø og Harstad fra 2020 er en samferdselsmessig revolusjon.
Fylkespolitikerne, med fylkesråd for samferdsel Ivar B. Prestbakmo i spissen, fortjener uforbeholden ros. Å definere så sterkt passasjerenes komfort og reiseopplevelse i anbudet, og samtidig fullføre prosessen med klare mål om standardheving, er et politisk kunststykke. I like sterk grad som den forrige anbudsprosessen var et politisk feilgrep av dimensjoner.
Det gjorde fysisk vondt å kjøre over Kvaløya utenfor Tromsø og se de gamle hurtigbåtene ligge i opplag. De representerte kvalitet. Stødige båter med god plass, VIP-salong, frokost, aviser og alle mulige fasiliteter. Så kom en ny anbudsrunde, og fylkespolitikerne fikk det for seg at man nå måtte tenke på miljøet. Billigere båter, færre passasjerseter og mindre utslipp. Båtene som ble satt inn i den lukrative og svært populære ruta ble raskt kalt for «isoporklosser». De var ikke konstruert for ferden over Vågsfjorden og Malangen og gjennom det isfylte Gisundet. Det resulterte i utallige kanselleringer og ufattelige driftsstopp på grunn av oter i propellen, tette dass og mye mer.
Kritikken var massiv. Folket var rasende. Det avtok etterhvert. Ikke fordi ting bedret seg, men fordi mange passasjerer valgte andre måter og reise på, og de som fortsatt sverget til hurtigbåtene ble apatiske. Og når vi så kunne lese at hurtigbåtene som lå i opplag på Kvaløya var solgt til Sør-Korea var det politiske samferdselssirkuset komplett. De samme båtene som slapp ut svart eksos i Troms skulle nå flyttes til Sør-Korea og slippe ut akkurat de samme klimagassene der. Vi skjøv problemet til andre siden av kloden og kunne sette to strek under klimaregnskapet.
Politikerne har lyttet. Både til proteststormen og til publikumsundersøkelser som ikke levnet tvil. De tusenvis av reisende ville ha mer komfort, stødigere båter og mer plass. De nye båtene som settes inn, åpner en ny verden. De som har reist med anbudsvinneren Norleds båter på Vestlandet vet hva vi snakker om. Her er det plass til flere passasjerer, det er regulerbare seter med ladere og nettilgang, det er barne- og ungdomsrom, god plass til bagasje, flott kiosk midt i båten, eget rom for sykler og ikke minst åpent dekk øverst som i seg selv kan bli en turistattraksjon.
Og det er nesten ikke til å tro at disse båtene vil koste fylkeskommunen 15 millioner kroner mindre enn de Boreal drifter i dag. Det er nok en bekreftelse på at den forrige anbudsrunden var en politisk kortslutning på miljøregnskapets alter. De nye båtene tilfredstiller alle mulige klimakrav. Da kan vi om 20-30 år selge dem til Asia med god samvittighet.
Samferdselen mellom de tre byene i Troms er fundamentalt vikitig. Ikke minst for midtfylket. Stødige båter og et fornuftig rutetilbud gjør det faktisk mulig å jobbe og studere i nabobyene og samtidig bo i regionen. Det gir tilgang på viktige helsetjenester, varierte handle- og kulturopplevelser og effektiv reisekommunikasjon. Båtene er en publikumsmessig suksess. Antall reisende er høyt, så høyt at båtene på de mest hektiske dagene kan bli fulle. Nå blir det plass til flere passasjerer, og grunnlaget legges for ytterligere vekst og bedre økonomiske resultater.
Neste steg, når nybåtene er i drift og antall reisende trolig øker, er å se på rutetilbudet. Flere avganger, og en rute som faktisk gjør det mulig å jobbpendle mellom byene, bør vurderes. Det tar en drøy time å reise med båt fra Finnsnes til Tromsø. Det er raskere enn reisehverdagen for mange som pendler i Oslo-regionen. Tar dere utfordringen, Ivar B. Prestbakmo & co?