Lenvik kommunes omdømme er så ødelagt etter flere år med selvskading, at spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å gjenreise tillit og troverdighet.

En tidligere fylkesmann sa for noen år siden at Lenvik har overtatt Storfjords rolle som kranglekommune nummer en i Troms. Det var ille da. Siden har det blitt verre. Den såkalte anskaffelsessaken er bare den siste i en lang rekke affærer som stiller kommunens administrative og politiske ledelse i et grelt lys. Nå skal saken granskes av politiet, og kommunens kontrollorgan skal også undersøke interne ansettelser i kommunen de siste fem år. Kommer det mer? Ja, det er dessverre grunn til å frykte det.

Et enstemmig kommunestyre besluttet torsdag kveld å sende anskafffelsessaken over til politiet, med KomRev Nords knusende revisjonsrapport som vedlegg. Det gjør politikerne åpenbart i håp om å få satt en definitiv sluttstrek for en ekstremt belastende sak. Men hjelper en politanmeldelse og en eventuell frifinnelse eller dom?

Rapporten avdekker en ukultur i kommunens toppledelse som smaker ekkelt av maktmisbruk og lemfeldig omgang med lover, regler og rutiner. Og en behandling av varslere som man ikke kan være bekjent av. Vi har lest om den tidligere innkjøpssjefen som sa fra og plutselig forsvant ut av jobben, og som kommunen på toppen av det hele stevnet for retten for å få tak i dokumenter og datautstyr. Fra kommunestyrets talerstol torsdag ble det nevnt flere andre tilfeller der varslere ikke har turt å si fra i frykt for represalier eller å miste jobben. Og Folkebladet har fått flere henvendelser fra ansatte i kommunen og andre som vil fortelle sine historier anonymt - de tør ikke stå fram av samme grunn.

Denne ukulturen må det tas et generaloppgjør med, og det må skje under fullt flomlys. Og det er slett ikke så enkelt at når politiet har sagt sitt, så kan man legge saken bak seg, se framover og tro at det går over. Revisjonsrapporten, tidligere Kofa-saker, ansettelsessaker og en lang, lang rekke av andre kritikkverdige saker sitter klistret til kommunens ledelse, og er ødeleggende for omdømme, tillit og troverdighet. Det kan ta enormt lang tid å bygge opp et godt renomme, men like ufattelig kort tid å bryte det ned. «Evig eies kun et dårlig rykte» synger Henning Kvitnes, og de tonene gir gjenklang i rådhuskorridorene.

Kommunen har startet renselsesprosessen. Revisjonsrapporten er behandlet og videresendt politiet. En ny administrativ ledelse er på plass; ny rådmann, ny innkjøpssjef og egen kommuneadvokat. De tillitsvalgte har gått ut med oppfordring til kommunens befolkning om å tenke seg grundig om når man uttaler seg eller skriver på sosiale medier, i et håp om å verne ansatte som føler seg utsatt for uredelig kritikk, og faktisk blir syke av det. Det er små byggesteiner i jobben med omdømmebygging.

Men holder det? Det er åpenbart en lang rekke politikere som også bør se seg i speilet, og ta et oppgjør med seg selv i ferden fram mot nye Senja kommune. Bør de bli med videre? For det som har skjedd de siste årene i Lenvik kommune er også et bredt politisk ansvar, fra ordførerkontoret og inn i kommunestyresalen. Det er politikernes ansvar å påse at administrasjonen gjør jobben sin og følger lover, regler og rutiner — og at både ansatte, innbyggerne og tjenesteleverandører behandles på en skikkelig måte.

Lenvik kommune er snart historie. Det kan vi være glade for. Senja kommune gir oss alle mulighet for en ny start.