I byggeprosessen til nye Senja kommune er det fundamentalt viktig å også bygge byen Finnsnes. Byen må viderutvikles, og det må bygges selvtillit og stolthet. Og alle regionens innbyggere må bidra. Det er enklere sagt enn gjort.
Byen Finnsnes har mange fiender. By-komplekset herjer hele regionen, også blant byens egne innbyggere. Bare de mest innbitte og patriotiske slår seg på brystet og kaller seg stolt for finnsnesværing, byjente eller bygutt. Adskillig flere bøyer nakken, tar ikke til motmæle når byen hetses og latterliggjøres, eller når det med skadefryd skrives «byen» i anførselstegn på sosiale medier eller i Folkebladets spalter.
Hvilke krefter er det som rår, hva består byhatet og storebrorkomplekset egentlig i? Det burde det kanskje vært forsket på. Ett er sikkert, motstanden og de destruktive kreftene er ødeleggende for både byen, regionen og alle dens innbyggere. I alle fall nå — når Senja kommune skal konstrueres.
Storkommunen trenger en sterk og levende by, med et bredt offentlig tilbud, rikholdig næringsliv og et utvalg av tjenester som i størst mulig grad overflødiggjør Tromsø og Harstad. Alle er tjent med et sterkt og ubestridt samlingspunkt, slik nettopp byene Tromsø og Harstad framstår.
Vi trenger bare å gå noen få dager tilbake i tid for å se det; at sosiale medier og nestsistesida i Folkebladet flyter over at uforståelige og ødeleggende syrlige kommentarer om byen. Saken handlet om nok et utbyggingsprosjekt på Finnsnes, som egentlig burde utløst heiarop, framsnakk og klapp på skuldra. I stedet haglet det med anførselstegn rundt bybegrepet, og kommentar som «helt latterlig å kalle Finnsnes for by».
Hvis vi ser i historisk perspektiv har Finnsnes hatt en formidabel utvikling. De som husker byen fra 70-tallet kan skrive under på det. «Krysset» var sentrum, og egentlig var tettstedet Finnsnes ikke mer enn en stort veikryss. I dag ser vi en raskt voksende kystby, riktignok med sine skavanker, politiske skandaler og tomme butikkvinduer. Men det rører seg svært mye positivt dersom vi evner å se oss rundt.
Store prosjekter er igangsatt, og nye kommer. I løpet av få år vil byen få helt nye dimensjoner, samtidig som den unike parken rundt Finnsnesvannet og «ansiktet» mot sjøen ivaretas rundt Lundneset.
Som ekte bygutt kjenner jeg en innvendig glede av å se hva som reiser seg på Lundneset akkurat nå, og lese om planene for framtida. Ikke nødvendigvis fordi byens desidert høyeste bygning begynner å ta form. Men fordi utbyggerne legger så stor vekt på å ivareta estetikk og design — og på å skape et byrom, med park og torg og levende møteplasser for folket.
Det vi egentlig er vitne til, er realiseringen av en ny bydel, moderne og imøtekommende. Og vi har bare sett starten. Planene er store. Viktige næringsaktører, ikke minst i det nye sjømatsenteret, vil profilere framtidssatsinga i byen Finnsnes og Senja kommune. Og ikke minst skal det bo og leve hundrevis av mennesker i den nye bydelen, og kanskje kommer et hotell tilknyttet det som skal kalles Kunnskaps- og næringsparken Senja.
Navnet signaliserer at dette ikke bare er byen Finnsnes nye knutepunkt og viktigste samlingspunkt. Det er hele Senja kommunes nye byrom. Det fortjener å heies fram. Samtidig som vi, både bygutter og byjenter og andre som er glad i Finnsnes, ydmykt erkjenner at svært mye av verdiene som skal forvaltes i denne byen skapes i distriktene rundt oss.
Det er vel nettopp det som ligger i begrepet «by og land, hand i hand».
