Blant 20 statsråder og 48 statssekretærer er det ikke èn eneste med flerkulturell bakgrunn. Det er jaggu tynt med nordlendinger også.

Sammensetningen av den nye regjeringen er ikke lovende for oss i nord. Er det noe i uttrykket «man er seg selv nærmest» er Nord-Norge ille ute å kjøre. Bedre blir det ikke at den nye regjeringserklæringen åpenbart mangler en sylskarp og målrettet nordområdepolitikk.

– Selv Trumps regjering rommer flere personer med minoritetsbakgrunn enn den norske, sier lederen i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, i en syrlig kommentar til NRK. Den må treffe Erna Solberg midt i solar plexus — hun som nettopp traff Trump og fikk se USA-galskapen på nært hold.

Nord-Norge er 40 prosent landarealet i Norge. Riktignok bor knapt en tidel av landets befolkning her oppe ved iskanten. Men: Kaptittel to i serien «flaut og uforståelig» om regjeringens kvinner og menn er at bare to av 20 statsråder er fra nord. Og da er vi snille med Erna. Frank Bakke-Jensen er fra Båtsfjord, og han er forsvarsminister, en viktig post, ikke minst for Nord-Norge. Per Sandberg bor på Senja og er fiskeriminister, en viktig post, ikke minst for Nord-Norge. Men Sandberg er skap-nordlending. Han er fra Levanger.

Og — med en viss fare for at søkemotorene ikke er helt oppdatert og lokalmediene ikke har fulgt med i timen; Det er bare to statssekretærer — av 48 — fra Nord-Norge; Line Miriam Sandberg (Frp) fra Finnsnes og Anne Karin Olli (H) fra Måsøy. Er det virkelig mulig?

Erna Solberg forsvarer fraværet av innvandrere i regjeringen med at det viktigste er politikken regjeringen fører, ikke personene. Hvis hun mener det samme om den geografiske fordelingen, har denne regjeringen virkelig noe å bevise. Riktignok har regjeringen revidert nordområdestrategien, senest våren 2017. Og riktignok skal det de neste seks-syv år investeres for langt over 600 milliarder kroner i landsdelen.

Men denne regjeringen har ikke et godt grep på Nord-Norge. De tre partiene gjorde et dårlig valg i nord i september. Det var full krasj i forsvarspolitikken, mye bråk i fiskeripolitikken og kommune- og regionreformen kommer aldri til å bli en velgermagnet i nord.

At regjeringserklæringen i tillegg verner Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet i den kommende perioden, gjør ikke jobben enklere for Erna Solberg & co, som ofte snakker seg varm om verdiskapning i nord. Sjømat og reiseliv pekes av regjeringen ut som framtidsnæringer. Da er det også paradoksalt at den samme regjeringen øker momsen og dermed de økonomiske utfordringene for reiselivet, og holder alt for lavt tempo i utviklingen av sjømatnæringa — for vår region ikke minst i forhold til utbedring og opprusting av veinettet som skal bære den enorme trafikken av vogntog som bringer mat til folket.

Den syltynne nordnorske representasjonen i den nye regjeringen gjør at ansvaret og forpliktelsen til å se mot nord må føles ekstra sterk for Erna Solberg og hennes nyutnevnte blågrønne mannskap. Hun vet at nordlendinger er storkjeftet og krevende. Men får vi det vi fortjener, er vi også rause og medgjørlige.