Rødt kort

Det er sjelden jeg lar meg provosere så til de grader av måten norske toppledere opptrer på at jeg bare har lyst å brøle; «pell dere vekk».

Sjefredaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

PENGEBRUKEN
  • Etter gjentatte krav fra media og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) valgte Norges idrettsforbund å legge fram detaljerte bilag og regninger fra 2012 til 2016.
  • Pengebruken har vært stor, og kritikken knallhard, spesielt mot dyre middager og alkohol, og «smøring» av IOC-topper og andre i den olympiske bevegelse for å få OL til Oslo i 2022.
  • Bruk av millionbeløp til konsulentselskaper har også høstet sterk kritikk.
kommentar

Dette burde vel egentlig ha vært en lørdagskommentar med oppsummering av året som er gått, avrundet med en hyggelig julehilsen til Folkebladets lesere. Det blir det ikke.

I stedet blir det en hilsen til Norges idrettsdrettsforbund, med ønske om god bedring i det nye året. Det trengs virkelig. For året som ligger bak oss har vært historiens verste for Norges største frivillige organisasjon, som på ledelsesnivå framstår pill råtten og komplett udugelig, blottet for dømmekraft og forståelse for det som rører seg på grasrota i idrettsbevegelsen.

Det er sjelden jeg lar meg provosere så til de grader av måten norske toppledere opptrer på at jeg bare har lyst å brøle; «pell dere vekk». Jeg er selv leder, og vet hvor krevende det kan være. Men de fleste ledere jeg har lest om, hørt om eller kjenner, har selvinnsikt nok til å kaste kortene når mistilliten er tilnærmet bunnløs og det ikke finnes noen annen vei ut av hengemyra. Der står idrettspresident Tom Tvedt og flere av hans medsammensvorne nå.

I skrivende stund, fredag ettermiddag, kommer nyheten om at Troms idrettskrets krever et ekstraordinært idrettsting så snart som mulig. Det bør skje, og dagens styre med Tvedt i spissen bør pakke bagen. Vi har fått nok.

Og vi, det er mange, det. Det er alle vi som jobber frivillig i idretten, uten fem flate øre i betaling. Som trener barn og unge, henger opp reklameskilt på stadion, vasker idrettshaller og klubblokaler, selger lodd, sitter i styrer og utvalg, panter tomgods eller steiker vafler. Apropos vafler; Faktisk.no har regnet ut at det må steikes og selges 500.000 vafler (til 20 kroner stykket) for å tjene ti millioner kroner — samme sum som idrettsforbundet betalte rådgivingsselskapet First House. Gode råd ble dyre.

Det er ikke Tom Tvedts skyld alene, selvsagt er det ikke det, men hans ansikt er uløselig knyttet til denne farsen — som han arvet etter Børre Rognlien, Inge Andersen og flere andre idrettstopper. Tvedt er selv en av idrettens frivillige, som har stått på mye mer enn man kan forvente, men det vi forventet av han som idrettspresident har han ikke maktet; Å kvitte seg med og ta klar avstand fra en ukultur som gjennomsyrer denne organisasjonen på helt ufattelig vis. Han har videreført en ukritisk pengebruk der virkeligheten overgår fantastien.

Vi skjønte det da forbundsledelsen helt desperat forsøkte å hindre innsyn i regnskapene — at de hadde noe å skjule. Men at det var så ille kunne knapt noen drømme om. At 33 personer kjøper 54 flasker vin (pluss øl og sprit) på èn kveld, at noen bare finner på å bestille ei flaske vin til 1.795 kroner, at man kjøper seg kommunikasjonstjenester for titalls millioner, at man betaler hundretusenvis for å få positiv medieomtale, at man reiser på første klasse med svindyre billetter — vitner om en grenseløs mangel på dømmekraft i en frivillig organisasjon basert på dugnad og offentlige tilskudd.

Sett med lokale øyne blir provokasjonen bare enda verre når vi vet at de samme menneskene ikke var villig til å ofre fem flate øre for å få OL til Tromsø, men kastet ut penger fullstendig ukritisk mot alle som hadde noe å si for å få OL til Oslo i 2022. «Nikkersadelen i Holmenkollen» blir nesten en hedersbetegnelse på disse idrettstoppene når vi reflekterer over deres fullstendige svik og bunnløse mangel på selvinnsikt. Det er slike handlinger som kan få fram det verste i oss. I sum synes jeg faktisk at idrettstoppene har sluppet billig fra det i stormen av kritikk og fordømmelse.

Og først to dager før jul, etter to års granskning, kom den første unnskyldningen og beklagelsen fra idrettsstyret for at man har utvist «mangel på skjønn» — i en intern e-post til idrettskretsene.

Det finnes bare en utvei for idrettsstyret. Og det er veien ut.