Mediemangfold har vært ukas ord innad i norske mediehus. Men det er slett ikke et internt «fagutrykk», det handler om deg og dine medievaner.

Mediemangfoldsutvalget la i Oslo tirsdag fram sin rapport. Oppdraget fra regjeringen har vært å utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statens økonomiske virkemidler, både kringkastingsavgiften og produksjonstilskuddet til avisene, skal utnyttes best mulig.

Svaret fra utvalget kan oppsummeres kort: Dagens ordninger må beholdes og styrkes, det må sprøytes inn mye mer penger i både NRK og mediehusene, og enda mer til lokalavisene. Og det haster!

Det viktigste grepet rent økonomisk er forslaget om å kutte arbeidsgiveravgiften for mediehusene. Det vil virkelig monne, fordi det handler om 500 millioner kroner. Men problemstillingene står i kø: I Nord-Norge har vi allerede delvis fritak for arbeidsgiveravgift, så effekten vil bli mye mindre i nord enn i sør. Og regninga er det uansett du og jeg som må betale, fordi avgiften går til å finansiere folketrygden.

Stort sett alt som kan krype og gå av redaktører og direktører i nordnorske mediehus har denne uka vært samlet i Oslo. Vi har hatt eksklusivt møte med statsminister Erna Solberg, vi deltok på presentasjonen av medietallene for 2016, vi var til stede på presentasjonen av Mediemangfoldutvalgets rapport, og vi besøkte NRK på Marienlyst. På mange måter en slags «tidsreise» gjennom norske mediers virkelighetsbilde i 2017.

Erna Solberg er statsminister i verdens mest avislesende land — ingen har så stort medieforbruk som nordmenn. Solberg er redd for mediehusenes framtid i kampen mot internasjonale giganter på sosiale medier. Hun vil beholde det særegne norske mangfoldet med landsdekkende, regionale og lokale aviser.

Mediemangfoldsutvalget slår fast: «Store strukturelle endringer har medført at det per i dag ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for å finansiere samfunnsviktig journalistikk». Dette står i temmelig sterk kontrast til det som kom fra under presentasjonen av 2016-medietallene. Nær 100 norske aviser, av totalt 230, hadde en pen økning i opplags- og lesertall i 2016. Og flere kommer etter. Mye kan tyde på at norske mediehus er i ferd med å knekke koden på hvordan skaffe seg nye inntekter for å overleve i den framtidige kampen mot Facebook, Google og Snap.

Samtidig er det vikig å beholde og utvikle dagens ordninger. Svært mange mediehus er sjanseløse uten ordninger som nullmoms og produksjonsstøtte. Fjernes slike ordninger vil mediemangfoldet forsvinne.

Lokalavisene betyr mye for deg og lokaldemokratiet. I den politiske dragkampen om kommunereform, Forsvaret, sjømat og mye annet er det lokalavisa som er viktigste formidlingskanal og debatt-arena. Det samme gjelder for det meste av lokale nyheter, sport og kultur. Det kan ikke erstattes av sosiale medier.

Å besøke NRK på Marienlyst er spesielt. NRK vil i år få over 5,5 milliarder kroner rett på konto fra lisensen. Med over 3.200 ansatte snakker vi om en gigant som gjør oss alle andre bittersmå. At det blir en debatt om NRK skal bli en stiftelse og lisensen endres, er klokt. Men ingen kan være ett sekund i tvil om at NRK er fundamentalt viktig for mediemangfoldet i Norge. Nå vil NRK samarbeide mer med lokale medier. Konkurrentene er internasjonalt styrte sosiale medier, farene er falske nyheter og færre seriøse medie-arenaer. Å utvikle et samarbeid mellom mediekonsernene i Norge er et avgjørende mottrekk.