TRANØY KOMMUNE, med 182 års stolt historie, er ved veis ende. Men tranøyværingene kan dele vemodet med lenvikværingene - felles skjebne er felles trøst: Også Lenvik kommune er snart historie. Det er en sammensmelting som skjer, det er ikke Lenvik som sluker Tranøy, det er nye Senja kommune som er i emning.

TRANØY-POLITIKERNE har tvilt seg fram til en modig beslutning. For bare ett år siden var det fullstendig utenkelig at Tranøy skulle så mye som flørte med Lenvik, og i alle fall ikke inngå forlovelse med påfølgende forventet giftemål. Det var klart flertall i kommunestyret mot sammenslåing, og etter den famøse folkeavstemningen i vår, med elendig oppslutning og forvirrende alternativer, var det vel knapt noen som trodde på et ja til Senja i oktober 2016. Men slik ble det. Hva skjedde egentlig?

MEN KANSKJE viktigst av alt i prosessen har vært de konstruktive møtene med Lenvik, der Tranøy har fått forpliktende lovnader om å beholde tilbud som skoler, barnehager, institusjoner og administrative arbeidsplasser. Romslighet blir også stikkordet for forhandlingene som nå står for døra. Ingen er tjent med at «alt skal til Finnsnes», her handler det om en fornuftig strategi for å bygge gode lokalsamfunn. Nærmest en «hjelpe folk der de bor»-strategi, som faktisk kan vise seg å være en motsats til sentralisering.

DET TRANØY egentlig har valgt er å være offensive, å ta styringa over en prosess som kommer enten man vil eller ikke. Å være framoverlent i forhandlingene med dagens Lenvik vil gi et mye bedre sluttresultat enn å sitte med hendene i fanget å vente på en tvangssammenslåing. Slik sett er det konstruktivt at også de politiske motstanderne i i Tranøy velger å tenke framover, og ta forpliktelsen på alvor med å skape best mulige lokalsamfunn i prosessen som nå kommer. Å være tilbakestuende, motstrebende og negativ tjener ingen.

TRANØY HAR satt seg i en posisjon der de kan kreve. Selvsagt er det gi og ta i alle forhandlinger, men å stå sammen og skape en sterk og framtidsrettet kommune vil gi åpenbare fordeler. Kommunalminister Jan Tore Sanner (Høyre) har lovet gulrøtter, og dem kan bli viktig å knaske på når sjømatregion Senja og andre viktige næringsprosjekter skal utvikles. Tranøy har startet en ferd som kan bety mye for en i dag svært næringsfattig kommune.

HVA SÅ med resten av Senja-familien? Torsken har igjen åpnet for å forhandle med Lenvik. Det er klokt. En kommune med bare litt over 900 innbyggere, som i en årrekke har slitt med å levere godkjente regnskaper og troverdige budsjetter, bør gjøre en selvransakelse og nye vurderinger. I en slik prosess er det viktig å legge lokalpatriotisme og Finnsnes-syndromet til side og nøkternt ta stilling til hva som vil være best for innbyggerne, i 2020, i 2040 og 2060. Svaret er sannsynligvis åpenbart, og trenger ikke bety at man gir slipp på verken lokal identitet og samhold, eller lokale tilbud og arbeidsplasser.

BERG KOMMUNE skal også ta en ekstraomgang, etter krav fra Arbeiderpartiet. Torsken kommunes vei videre kan bli avgjørende også for Berg, men kommunen må selvsagt ta selvstendige vurderinger. Signalene tyder på at et ja til Senja kommune sitter betydelig lengre inne i Berg enn Torsken. Rådet til Berg er klart fra fylkesmannen. Og det er viktig å tenke helhet. Spørsmålet blir rett og slett om det er mulig å overleve i overskuelig framtid som selvstendig kommune med bare 900 innbyggere; ei øy på øya. Svaret gir seg selv.