DEBATTEN OM kommunereformen og hva den bør føre med seg av endringer for kommunene i Midt-Troms, ble egentlig langt fra så forutsigbar og kjedelig som en på forhånd kunne frykte. Den vel to timer lange seansen med åtte ordførere, og et fullsatt auditorium i Kunnskapsparken på Finnsnes sist mandag, ble tvert imot en frisk debatt med både humor, ordspill og kjappe replikker underveis. Opplagte politikere i panelet og innlegg fra engasjerte tilhørere i salen, ledet av en sikker ordstyrer i sjefredaktør Steinulf Henriksen, gjorde det også til en absolutt severdig direktesending på Folkebladet-TV.

Si din mening i kommentarfeltet under

DET HELE var kommet i stand fordi alle landets kommuner i fjor høst ble bedt om å sette igang prosesser for å finne aktuelle muligheter for å slå seg sammen med nabokommuner. «Større og mer robuste kommuner, for bedre å kunne møte fremtidens krav om tjenestelevering til innbyggerne», har vært kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners (H) mantra, etter at Høyre og Frp kom inn i regjeringskontorene. Kommunereformen er uten tvil et av regjeringens største og viktigste prosjekter. Men motkreftene er mange, og fallhøyden stor hvis Sanner ikke skulle lykkes.

PÅ DEN ENE siden har vi ordfører i Lenvik, Geir-Inge Sivertsen (H), som er klinkende klar på at vi nå må være åpen for større kommuner. Istedenfor å bare trekke fram problemer, må vi realitetsorientere oss og heller gripe de nye mulighetene som reformen innebærer, mener han. Kommunestrukturen har vært uendret i mer enn 50 år, mens kommunene i samme periode har fått seg tildelt omlag 30 nye oppgaver. Den nye kommunereformen vil innebære enda flere nye lovpålagte oppgaver, og generalistkommune-prinsippet vil gjelde. Det betyr at hver enkelt kommune — liten eller stor — må være i stand til å levere samtlige tjenester på egen kjøl, og styre etter det samme lovverket. Det sier seg selv at dette blir vanskelig for de mange små kommunene vi har i dag.

«UTGÅTT PÅ DATO», eller «best før» — slik kan man kanskje også beskrive den nåværende 50 år gamle kommunestrukturen i Norge, med hele 428 kommuner — fra den minste, Utsira med 210 innbyggere, til hovedstaden Oslo med 621. 332 (ifølge tall fra 2012). På hjemlige trakter i Midt-Troms, har vi Tromsø som en stor og sterk storebror i nord, som hvert eneste år vokser med omlag samme antall innbyggere som en småkommune på Senja. Og sør for oss vil vi få en stor Harstad-region, og en Narvik-region som også har målsetninger om å vokse seg sterkere. Kanskje, om enn mindre sannsynlig, kan vi se en Harstad/Narvik-konstellasjon, som samlet vil være enda noen hakk større og sterkere.

HVORDAN MØTER vi så best de utfordringene som kommunereformen innebærer? Ved å lukke øynene og prøve å konservere dagens kommunestruktur, eller ved å gripe sjansen til å skape en ny og mer slagkraftig enhet i Midt-Troms? En storkommune som bedre kan konkurrere om kloke hoder og kompetansearbeidsplasser, og derigjennom gjøre Midt-Troms enda litt mer interessant og attraktivt som område å bosette seg i.

SELV OM ordførerne under debatten på Finnsnes mandag kveld, presenterte svært forskjellige alternativer for hvilke andre kommuner man ønsker å utrede sammenslåing med, så senser man heldigvis lett et underliggende godt fellesskap og en meget god tone mellom representantene for de åtte kommunene. Det er mer som samler enn som skiller folk i Midt-Troms, enten man nå bor på Setermoen, Finnsnes, Bardufoss, Stonglandseidet, Senjahopen eller i Brøstadbotn.

LOKALPOLITIKERE vil naturlig nok veie sine ord nøye med tanke på publikum i egen kommune, spesielt i et kommunevalgår. Alle politikerne ga da også uttrykk for at de ville gjennomføre en eller annen form for rådgivende folkeavstemning i sin kommune. Men hvordan en folkeavstemning skal kunne gjennomføres med så mange vidt forskjellige alternativer, er mildt sagt uklart per i dag. Likevel kom det faktisk i løpet av debattens andre del fram en overraskende stor «framsnakking» av alternativet med hele Midt-Troms som én stor kommune. Med omlag 30.000 innbyggere og et variert næringsliv med både handel, industri, fiskeri, landbruk og skogbruk, og ikke minst Forsvaret og offentlig sektor, vil det utvilsomt være en god og attraktiv match på alle måter.

KOMMUNESAMMENSLÅING - eller kommuneutvikling - som panelet syntes å være enige om var et bedre ord for prosesssen, betyr jo ikke at dyrøyværinger slutter å være dyrøyværinger eller at sørreisaværinger slutter å være fra Sørreisa. Identiteten vil alltid først og fremst være knyttet til stedet man bor på, uansett om kommunen skulle bli større.

OG SELV OM Finnsnes som dagens regionsenter vil være det åpenbare kommunesentrum også i en ny storkommune, så betyr selvsagt ikke det at absolutt alt av kommunal administrasjon og virksomhetsstyring skal skje på rådhuset ved Finnsnesvannet. Det vil være behov for bydelsråd/kommunedelsråd i samtlige deler av den nye kommunen, og tjenester må leveres som før, på alle steder. Erfaringene fra de interkommunale tjenestene som allerede er etablert, viser jo at dette går helt utmerket — så hvorfor skulle det ikke kunne gå like bra, og kanskje enda bedre, hvis alle kommunene var under samme paraply? Svaret er nokså innlysende - hele Midt-Troms vil være sterkere i lag — som én storkommune.