USA etablerer et diplomatkontor i Tromsø, kunne den amerikanske utenriksministeren meddele under NATO-møtet i Oslo. Bakteppet er selvsagt den tilspissede sikkerhetspolitiske situasjonen i nord. Det er på tide at den norske forsvarsdebatten skifter spor fra benekting og naivitet, til kritisk refleksjon.
Da verdens største angrepskip nylig ankret opp ved hovedstaden, ble begivenheten mottatt av en jublende folkemengde og en forsvarsminister som trykte hodet i sanden. Det amerikanske gigantskipet USS Gerald S. Ford er en komplett militær flyplass som kan angripe mål i hele verden.
Tilstedeværelsen her handler om en Nato-øvelse i nord. Om Ukraina-krigen og at USA vil vise muskler mot Russland i nordområdene. Markere intensjoner om å ta en større militær posisjon i Barentshavet, som under kjølig fred er dominert av Russland. Hvilket vil provosere russiske myndigheter betydelig, spesielt om skipet skulle forlate øvingsfeltet i Nordland og bevege seg mot Barentshavet, har forsvarspolitiske eksperter uttalt til NRK.
Som liten nabo til en stormakt i krig er det grunn til å være både skeptisk og særdeles åpen for en grundig debatt om hvilke muligheter Norge har til å påvirke det som skjer i nasjonalt og grenseterritorium, både fra russisk og Nato-alliertes side.
Kanskje vil etableringen av USA-kontoret i Tromsø kunne bedre forståelsen og hensynet fra det amerikanske militæret mot den nordnorske befolkningen
For selv den som støtter Nato-medlemskap og skjønner at sikkerhetspolitikk i usikre tider ikke er en enkel deig å elte, må se at Nord-Norge det hjørnet av Nato som nok ligger mest sårbart til om det smeller. Sjøkampens eventuelle episenter ligger i vår marine hage.
Det er ikke tilfeldig at Nato-øvelsen legges til vårt nærområde. Samtidig som øvelser i forsvar er en nødvendighet rommer bildet også en egen, iskald temperaturmåler mellom USA og Russland. Det er ingen som vet nøyaktig hvor grensen går mellom det stadiet der Russland og USA nøyer seg med å vise hvem som har det største utstyret, til at krigstriggeren utløses.
At det bikker over grensen til faktiske kamper, også utenfor ukrainsk territorium der vesten og Nato nå bidrar med tungt militært materiell. At det amerikanske gigantskipets nærvær, på toppen av den nyetablerte atomubåtkaia, skjerper Russlands fokus hitover, er udiskutabelt.
På Debatten så vi forsvarsminister Bjørn Arlid Gram (Sp) insistere på at USS Gerald S. Ford ikke har atomvåpen om bord. Igjen og igjen sa han dette, mens han hyllet skipets tilstedeværelse samt alle amerikanske intensjoner. Selv da forskeren ved sjøkrigsskolen Tor Ivar Stømmen slo fast at det utvilsomt finnes atomvåpen på skipet, siden dette er standard amerikansk utrusting, fortsatte den ufaglærte Gram å nekte. Det er virkelig lite betryggende, at forsvarsministeren som selv er utdannet siviløkonom, nekter å lytte til ekspertisen han er minister for.
Den norske forsvarsdebatten lider av benekting og naivitet. Mens vi har latt oss mate av ulike medieoppslag der det amerikanske skipet ble fremstilt som en erotisk aperitif der horder av ungkoteletter i uniform skulle padle i land for å få en våryr hovedstad til å slå ut i full blomst, ignoreres de mer problematiske sidene ved Nato-samarbeidet.
Som at Norge ikke kan legge seg borti hva amerikanske skip egentlig er lastet med, selv når de entrer norske farvann. At vi har en forsvarsminister som virker helt uinteressert i å formidle hva vi faktisk kan og bør gå i dialog med amerikanerne om, når vi vet at deres nærvær og atomvåpen spesielt, tilspisser spenningen i nord.
Det virker som om forsvarsministeren ikke engang har hørt om atomubåtkaia utenfor bykjernen i Tromsø, med bekymringen og de samfunnskritiske utfordringene dette medfører. Det er fristende å foreslå at denne bare flyttes til Aker Brygge, der verken befolkningen eller sentrale politikere virker å være særlig bekymret. Forsvarsministeren kan jo insitere på å bare kalle den for «båt-kaia».
Vi bør forvente mer enn dette fra vår øverste ledelse. Første sikkerhetspolitiske oppgradering kan være å slutte å avfeie alle kritiske innspill som om disse er ensbetydende med støtte til Russlands invasjon av Ukraina. I det siste har særlig partiet Rødt fått slike beskyldninger, etter å ha etterlyst fredsforhandlinger og en debatt rundt spenningen som tar seg opp ved norskekysten. Slike innspill er tydeligvis tabu i et ordskifte som virker både kunnskapsløst og unyansert.
Kanskje vil etableringen av USA-kontoret i Tromsø kunne bedre forståelsen og hensynet fra det amerikanske militæret mot den nordnorske befolkningen. Det forutsetter i så fall at norske styresmakter umiddelbart drar hodet opp fra sanden ser realitetene. Tar debatten og tør forhandle om norske interesser innad i Nato-samarbeidet. Slutte å omfavne alt som seiler vår vei med romantisering og naiv lojalitet.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her