Kompisene spiller breddefotball i 4.-divisjon eller har lagt opp. Anders Jenssens bakgrunn og inngang til Eliteserien gjør at han står ekstra godt oppreist, selv etter den kjipe opplevelsen han hadde i helga. Det er noe trist i at så få klarer å ta samme vei som ham.
Han karakteriserte selv opplevelsen med ett eneste ord, en snau time etter at han hadde scoret det avgjørende LSK-målet søndag kveld, som TIL-spiller.
– Brutalt!
Øyeblikket ble også direkte avgjørende for at «Gutan» ikke spiller en semifinale i cupen mot Bodø/Glimt 26. april på Alfheim, og samtidig kunne knyttet tettere bånd mellom TIL og Tromsø gjennom engasjement og trolig en utsolgt heksegryte.
Det er blitt en sykdom i fotballen at «alle» må slå igjennom tidligst mulig
Cupfinale 20. mai på Ullevaal stadion og europacup i august forsvant som dugg for solen, som en ekstra «bonus» for å vri kniven rundt i såret.
Anders Jenssens umiddelbare respons stående i den trange pressesonen var en presis analyse du ikke trenger så mange flere ord for å forstå. Det hjelper liksom ikke at han ellers gjorde en god kamp mot det mange mener er Eliteseriens sterkeste spissduo i Akor Adams og Thomas Lehne Olsen.
Jenssen er en av veteranene i et ungt satsende TIL-lag. Til høsten fyller han 30 år, og er inne i sin femte sesong for TIL. Han blir, som sine lagkamerater, målt på det han gjør hver uke, i med- og motgang. Slik er det bare. Jeg har likevel enklere å tilgi denne typen feil og tabber fra den typen TIL-spillere han representerer, kontra sørnorske eller utenlandske innslag.
Én ting er at han er relativt lokal, oppvokst en tre timers hurtigbåttur unna Tromsø, i Harstad. Noe annet er at han kom inn i voksen alder, etter å ha tatt seg en utdannelse, skaffet seg en jobb, men ikke minst spilt seg oppover gjennom lokalfotballen. 25 år gammel tok Anders Jenssen det siste steget opp i eliten, da han kom over brua etter fire år i Tromsdalen, der han hadde blitt en solid 1.-divisjonsspiller.
De aller fleste gir opp lenge før. Det er blitt en sykdom i fotballen at «alle» må slå igjennom tidligst mulig. Som om karrieren er over om du ikke har etablert deg på A-laget før du er 19 år. Jeg har dessverre sett for mange eksempler på trenere, foreldre og agenter som har tutet talenters hoder full av forskrudde ideer om hvor gode de egentlig er. Dermed blir det skapt et virkelighetsfjernt selvbilde.
Anders Jenssen debuterte på A-laget til Medkila hjemme i Harstad allerede som 15-åring, uten at det gjorde ham aktuell for det de aller fleste må inn på i samme alder, skal de ha håp om en fremtid i elitefotballen. Fotballspill med kompisene, samtidig som han bodde hjemme, var nok der og da.
Selv har han tidligere sagt at en hverdag på et akademi i Tromsø, 300 kilometer hjemmefra, var en fjern tanke. I stedet tok han veien via nivå fire, tre og to før han fikk en telefon om et prøvespill for TIL før 2019-sesongen.
Dette skrives på ingen måte for å ta noe fra dem som velger å gå inn på et akademi, tross alt er dette den absolutt sikreste måten å komme i posisjon til en hverdag innenfor toppfotballen.
Jeg sjekket for moro skyld lagoppstillingen til et par av kampene han spilte for Harstad i 2.-divisjon 10 år tilbake i tid. Lagkompisene fra den gang er lokalpolitikere, kommuneansatte, lærere og eiendomsmeglere. Mange av dem har gitt opp fotballen for lengst, eller spiller på et kompislag nedover i divisjonene, samtidig som de jevnlig se kan se Anders Jenssen på TV.
Selv tok han økonomiutdanning og fikk seg jobb i et velrenommert selskap med kontorer midt i Tromsø sentrum. Han kunne levd et åtte til fire-liv uten å sette helsa på spill, som toppidrettsutøvere ofte gjør. Han kunne sluppet et liv i offentligheten, der resultatet av alt du gjør måles hver helg.
Historier i toppfotballen lik den Jenssen representerer finner du færre og færre av. Klubber vil ha yngre spillere som kan selges videre. Noen få eksempler kan trekkes fram, men realiteten er at det ikke er rom eller tålmodighet verken av spillerne selv eller klubbene. Slik forsvinner profiler, som kunne slått igjennom hvis de hadde stått i det noen år, ut av fotballen og inn i det sivile livet.
Da jeg for en stund siden snakket med en på innsiden av TIL, fortalte han at Anders Jenssen er blant de spillerne klubben i perioder har flest henvendelser på. Ikke verst for en 29-åring som valgte bort et trygt liv i voksen alder, til fordel for sirkustilværelsen i en eliteserieklubb.
Anders Jenssen blir ingen Miika Koppinen eller Fredrik Björck i TIL-sammenheng. Arven hans blir i stedet tanken om at selv en lokal 25-åring, som har lagt ned den usynlige jobben over lang tid, kan lykkes med å gjøre det nesten ingen klarer: Å bli en etablert eliteseriespiller i fotball.
Dette står det stor respekt av. Så vet vi alle at neste gang Anders Jenssen gjør en tabbe, er han ikke skjermet fra verken kjeft eller baksnakking. Ingen i denne bransjen er trygge fra kaffebord og i sosiale mediers nådeløse dom, uansett hva de heter eller hvor de kommer fra.
Han vil garantert huske selvmålet mot LSK, når karrieren er over. Men også opplevelser i den andre enden av skalaen, som da han sommeren 2021 ble matchvinner på overtid mot Mjøndalen, i en kamp som var med å kickstarte en fantastisk høst.
En flott representant for en utdøende rase innenfor fotballen.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her