I Folkebladet nylig gikk Frps Tonni Nylund ut og skrøt uhemmet over at «hus- og hytteeiere ble budsjettvinnerne i Senja». Han har rett i at posisjonen har redusert promillen til 1,5 og at det derfor kan se ut som en reduksjon. I virkeligheten vil de fleste oppleve noe høyere eiendomsskatt enn før på grunn av retakseringen av eiendommene som nylig er gjort i kommunen.
Man kan med andre ord ganske enkelt slå fast at Frp nok en gang bløffer om hva de får til, og at også de har fått den tunge realpolitiske døra rett i fleisen. På samme måten som de fikk det da de skulle redusere bompengebruken da de var i regjering, men i stedet presterte å sette rekord i bompenger den tida de hadde nøkler til samferdselsministerens kontor.
Budsjettet i Senja bærer preg av direkte vanskjøtsel, og derfor har kommunens politikere måttet bedrive utstrakt bruk av kreativitet for å få det til å gå sånn noenlunde i balanse. For eksempel tømmer de sparegrisen og kaster det som finnes på disposisjonsfond rett inn i driftsbudsjettet. Dette er penger som burde brukes til investering, ikke drift.
Dette punktet ønsker nok ikke posisjonen debatt om, men det skal de jammen få
På toppen av denne elendigheten velger posisjonen å leke med tall. Ta for eksempel dette med sykefravær. Ut fra løse luften har de budsjettert med nedgang i sykefravær. Det er verdt å nevne at kommunen ikke har budsjettert med de fraværstallene man i dag har, så dette betyr ikke bare at man på ett år skal gå bort fra å være en kommune i toppsjiktet på fravær, man skal til og med bli en av kommunene med aller minst fravær! Hårete mål som er dømt til å mislykkes med så få grep og på så kort tid.
Tonni Nylund (Frp) i samarbeid med Høyre, KrF og Senterpartiet glemmer også å nevne at de skal ta fra barn og unge for å få budsjettet i havn. I posisjonens budsjett ser vi en linje som bare helt enkelt heter «effektivisering oppvekst og kultur». På denne linjen har de lagt inn et driftskutt på hele 5.574.294 kroner i 2023. Dette punktet ønsker nok ikke posisjonen debatt om, men det skal de jammen få.
For det første så syns jeg det er rart at man i det hele tatt kan foreslå et så stort kutt i drifta uten å fortelle oss hva som faktisk skal kuttes. Det burde definitivt fremkommet på budsjettskjemaet hva disse kuttene går ut på. Det vi kan se fra tidligere vedtak er at det er snakk om å bruke ostehøvelen jevnt over hele driftslinja, slik at vi får svekkede tilbud i tjenestene våre.
Jeg syns det er feigt av posisjonen å ikke fortelle oss hva de skal fjerne. Dette skaper usikkerhet både hos ansatte og hos brukerne av tjenestene. Ved å bare legge inn én linje i budsjettet på denne måten, så gjør man det vanskelig for allmennheten og pressen i å faktisk fange essensen av kuttforslaget. Hadde kuttet vært noe mindre, sånn som i Arbeiderpartiets alternative budsjett (1,9 millioner), så kan man mye lettere akseptere at det er opp til rådmannen å finne inndekning. Men på nedskjæringer på hele 5,5 millioner kroner i 2023, så blir konsekvensene for store.
Etter å ha lest budsjettet til Frp, Høyre, Sp og KrF — så har jeg konkludert med at dette er et budsjett vi ikke kan tro på. Det er ingen konkrete grep i budsjettet som kan gi oss tro på at vi skal komme ut av det økonomiske uføret posisjonspartiene har ledet oss inn i. Det er bare en lek med tall. En lek som viser at de som styrer kommunen ikke har forstått alvoret av den økonomiske situasjonen vi er i.
Vi i SV valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag til budsjett, fordi det er det som i størst grad klarer å hensynta de primære kommunale tjenestene i kommunen. Vi leverte også verbalforslag for å sikre bedre prosess rundt å komme til bunns i fraværsproblematikken i kommunen.
SV har hatt en pragmatisk og konstruktiv inngang til årets kommunebudsjett. Likevel har vi bitt oss merke i at grunnlaget fra rådmannen var så alvorlig, og utfordringene så mange, at det var nærmest umulig for noen å lage et godt budsjett. Derfor har vi hatt hovedfokus på å invitere til gode prosesser slik at kommunen på sikt kan oppleve noe annet enn røde tall i økonomien.
Da må man ta noen tøffe valg, noe posisjonen ikke virker å ta. Det oppleves som en slags vedvarende passivitet der de for det meste holder kortene tett til brystet. Også hva tallene betyr i budsjettvedtaket.
Men noen kort er i alle fall kastet. Posisjonen sier at det er tilbudene til barn og unge som skal lide av deres beslutningsvegring og manglende evne til å lede. Det er denne gruppen som skal betale for snorklipping og kakefester for ordføreren og hans allierte. Vel, festen er over for lenge siden. Nå er det på tide å dra seg ut av det klamme grepet til næringslivstoppene som har hendene sine dypt inne i den kommunale honning-krukka — og faktisk gjøre en jobb for de som bor her. Også de som ikke har stemmerett.
Senja SV skal fortsette å kjempe for at de primære tjenestene som kommunen skal gi — blir prioritert. Det betyr omsorgstjenester foran oppdrettsnæring. Det betyr barnehage og skole foran kakefest. Det betyr kultur foran snorklipping. Det betyr tjenester i distriktene foran å bli innlemmet i «eliten». Det betyr å lytte til de unge foran å adlyde de som har mest fra før. Det betyr å utvise ydmykhet og respekt for de som har levert en stemmeseddel i valgurna.