For mange 18-åringer kan 2023 bli et merkeår. For 18 år siden var det nemlig slutt på at sædgivere kunne være anonym. De første barna som kom til verden ved hjelp av kjent sæddonor på norske klinikker får dermed mulighet til å få vite hvem de har arvet halvparten av sitt DNA fra.

Donorbarn er ikke annerledes enn andre barn. Det handler bare om at foreldre som inderlig ønsker seg barn, og som ikke kan få det på egenhånd, kan få hjelp av donor ved assistert befruktning. I mange tiår praktiserte Norge full anonymitet for sædgivere, og barna hadde ingen juridisk rett til å få vite identiteten til donoren.

Dette var endra i 2005, da Stortinget slo fast at barna skulle ha rett til å kunne vite identiteten til donor når de fylte 18. Bioteknologiloven var endret på nytt i 2021, og det var også lovlig å donere egg. Samtidig fikk foreldre plikt til å fortelle barna at de er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. De som er født etter dette vedtaket, kan få vite identiteten til donor når de fyller 15 år.

Helsedirektoratet har ansvar for å etablere et sentralt egg- og sæddonorregister som det blir mulig å søke innsyn i. Etter planen skal dette registeret lanseres til høsten.

– Det er svært bra at donorbarn nå får denne moglegheita, sier Raymond Egge til avisa Vårt Land. Egge er styremedlem i Foreningen Donorunnfangede i Norge (DUIN). Foreiningen ønsker å være et ressurssenter for personer unnfanget med donor, slik at de kan støtte hverandre og drive opplysingsarbeid.

I Norge kan en sæddonor gi opphav til barn i maksimalt seks familier. Fram til 2020 var det en maksgrense på åtte barn. Dette betyr at de som er unnfanga ved hjelp av sæddonasjon, kan ha mange halvsøsken uten å vite om det. Et klart krav fra DUIN er at det må bli mulig for donorbarn å få vite om halvsøsken. For enkelte er det like interessant å finne halvsøsken, som å finne ut hvem som er den genetiske faren.

Både i Sverige og i Storbritannia får donorbarn mulighet til å kontakte sine donorhalvsøsken, dersom begge partene gir samtykke til det. Det er umulig i Norge, fordi bioteknologiloven ikke åpner opp for det. To norske halvsøsken kan i teorien derfor bli par, uten at det vet om det nære slektskapet. Vi mener at norske donorbarn må få samme mulighet som i Sverige og Storbritannia. Bioteknologiloven må snarest justeres slik at dette blir mulig.

Det er ikke alltid barn og voksne har sammenfallende interesser, og derfor er det positivt med en interesseforening som kan ivareta barnas behov.

Barn har rett til å få kjennskap til sitt genetiske opphav, og barns behov må komme først når ulike interesser skal veies mot hverandre.

Minileder

Vil rive overgang

Fylkeskommunen vil rive en av gangbruene, som danner overgang over innfartsveien til Finnsnes, fordi den har store skader. – Helst ikke, sier Senja kommune.

Så da blir det kanskje ikke verdens undergang for overgangen.