Tyskerne og bygging av Nord-Norge - ”Das abgeschirmte Antennenkabel”

I Folkebladet sist lørdag reiste spaltist Stein-Gunnar Bondevik spørsmål om tyskerne bygde Nord-Norge. I denne sammenheng må det være interessant å se på noe de etterlot seg i 1945. I Bogen i Ofoten lå det i forbindelse med slagskipet Tirpitz sitt opphold der, en stor flytedokk som med sin størrelse kunne ta opp de malmskipene som like etter krigen begynte å anløpe Narvik. I tillegg til alt av fartøy som seilte langs kysten i nord var muligheten der med utstyr for reparasjoner og vedlikehold.

Ganske snart ble det stor diskusjon og bitre avisinnlegg da det ble kjent at denne flytedokken med utstyr skulle flyttes til Horten. Det ble til og med truet med at man ville sprenge flytedokken. Det ble med trusselen. Flytedokken ble flyttet til Horten.

På Bardufoss hadde tyskerne et stort feltsykehus med moderne utstyr. Og etter det som ble hevdet den gang, det mest moderne røntgenutstyret man hadde i Europa. Våre nye norske myndigheters bestemmelse om at dette røntgenutstyret skulle flyttes til Oslo og ikke til et sykehus i nord, førte til sterk motstand og bitterhet. Røntgenutstyret ble flyttet til Oslo!

Ved Lapplandsarmeens tilbaketrekking fra Sovjet i nord, Finnmark og nord-Finland ble en god del av transportutstyret etterlatt i Troms og Nordland. På Elvegårdsmoen ved Bjerkvik stod 4000 kjøretøy av forskjellig slag sirlig oppstilt, og på Bardufoss 1000 kjøretøy. Det var beltevogner, blant annet med automatgir som skapte både forundring og problem for kjøpere, Lastebiler, busser og personbiler. MAN og Klöckner, Demag, Hanomag fra den første bilfabrikken med samlebånd lærte vi i ei bok på realskolen, og ikke Ford i USA.

En Hanomag koblet automatisk inn 4-hjulstrekk når hastigheten ble under 40 km/t. Ved høyere hastighet bare to-hjulstrekk. Og så spesielle Borgward med en motor som med noe omstilling kunne veksles fra å bruke bensin eller diesel etter hva som var tilgjengelig av drivstoff. Helt til begynnelsen av 60-tallet kom Borgward med to modeller, elegant og mer fremtidsrettet enn øvrige bilmerker ble det hevdet - Borgward Isabella og Borgward Arabella, så vidt jeg husker.

Mercedes radiobil, med dobbelt isolerende karosseri, vinduer med blendingsgardin, skrivebord og skinntrukket kontorstol, og selvsagt moderne kontorlampe slik de er på et kontor i dag. Man skulle øyensynlig tåle en russisk vinter under behagelige forhold. Sittende med radioutstyr i en presenning tildekket 3/4-tonner gikk iblant tankene tilbake til den tyske utgaven av radiobil med påskriften ”das abgeschirmte Antennenkabel darf für Sendewerke nicht benützt werden”.

Det ble mange biler blant folk flest fra disse lagrene på Elvegårdsmoen og Bardufoss. Både Ford personbiler med V8-motor, og alskens lastebiler, til og med Renault. Forholdsvis rimelig, og betalingen, pengene, gikk til Oslo.

Noen ord om transportsystemet, veier og jernbane. Uten tysk virksomhet, er det med de erfaringene man i nord har gjort i ettertid, god grunn til å spørre om det hadde vært sammenhengende veiforbindelse mellom Troms og Øst-Finnmark. Langs E6 mellom Bjerkvik og krysset med nyveien til Hålogalandsbrua står innslagene som var påbegynt i 1945 for å utbedre veien slik de ble forlatt den gang. Det er 77 år siden!

Jernbane i nord, til Kirkenes, var ganske grundig planlagt av tyskerne. Materialet ligger der, arkivert – abgeschirmt! Lydighetene fra nord rører ikke ved holdninger i partikontorene i Oslo. Som Per Tønder sa det ved en overraskende nominasjon i Nord: ”Det greier hun godt. Det viktigste hun har å gjøre, er å stemme, og hvordan hun skal stemme, det forteller de henne!”

Ett barn født i forrige år i hver av to kommuner i sør-fylket, fem barn til skolestart til høsten i en kommune lenger nord, burde muligens tilsi at våre utsendte folkevalgte hadde sin ”Antennenkabel noenlunde un-abgeschirmt”.