Eldrerådet med Håvard Berglund og Sverre Abel i spissen har den seneste tiden kommet med saftig kritikk av rådmann Hogne Eidissen og saksutredningen som gjelder aktivitetstilbud for barn og unge i Senja kommune.
I sammenslåingsprosessen ble det snakket mye om aktivitetstilbud til både unge og eldre. Flere snakket om muligheten til sambruk, altså et hus som skulle samle både ungdommen og de eldre generasjonene. Rådmannen har, på bestilling fra politikerne, levert en utredning om dette. Det er denne utredningen eldrerådet kritiserer.
Om man leser saksfremlegget er det særlig tre momenter som spiller inn for at rådmannen har konkludert slik han har:
1. Ungdommen ønsker ikke et felles tilbud med de eldre. I utredningen kan man lese dette: «Ungdomsrådet er ikke overbevist om at det vil være formålstjenlig å blande konseptene aktivitetstilbud for barn og unge og aktivitetstilbud for eldre, og uttrykker at det kan være fornuftig å innledningsvis konsentrere seg om ett konsept for gruppen 15 til 20 år.»
Videre har ungdomsrådet noen klare ønsker for hva de ønsker at tilbudet skal inneholde: «Et tilbud om aktivitetstilbud må være interessant og inkluderende for barn og unge, med vekt på interessante og relevante aktivitetstilbud. Videre må tilbudene innrettes mot ulike alderssegmenter slik at det oppleves som trygt og inkluderende for deltakere på de ulike tilbudene.»
2. Barn og unge har ikke blitt prioritert på en god nok måte i Senja kommune. I kommuneplanens samfunnsdel står det at Senja skal være barnas kommune. Denne overordnede planen er vedtatt i kommunestyret, og rådmannen plikter å følge opp det kommunestyret bestemmer. I en situasjon der rådmannen må velge mellom ungdommens prioriteringer og eldrerådets prioriteringer — så er han faktisk forpliktet til å lytte mest på ungdommen.
3. Skal vi oppleve økt bolyst i kommunen, så må man samle de ressursene man har der man får mest igjen for dem. Det er vel ingen som prinsipielt er imot et aktivitetshus for eldre. Det ville vært meget spesielt. Og jeg er sikker på at et slikt tilbud vil komme med tiden. Men akkurat nå haster det med å bygge gode tilbud for de yngste generasjonene. Vi kan ikke fortsette å gå rundt i en villfarelse og tro at nye familier vil bosette seg her, om tilbudene for de yngste forblir på dagens nivå.
Det er trist å se at eldrerådet ikke bryr seg mer om samfunnsbygging og fremtidige generasjoner enn dette
Med all respekt å melde så synes jeg kritikken fra eldrerådet er direkte utidig. Ikke bare ønsker de å tvinge ungdommen til en driftsform ungdommen selv ikke ønsker, men de gir rådmann Hogne Eidissen skylden for at de eldre ikke fikk viljen sin i denne saken. Ved å tillegge Eidissen en rekke negative karakteristikker samt bakenforliggende konspirasjonsteorier, gjør Berglund og Abel verken seg selv eller Eldrerådet noen stor tjeneste.
For de av dere som har fulgt med på det offentlige ordskiftet, så har dere kanskje lagt merke til at undertegnede ikke alltid har vært imponert over den jobben Eidissen har gjort. Men, jeg får meg virkelig ikke til å trykke på krisemaksimeringsknappen i de tilfellene rådmannen faktisk gjør noe bra. Jeg mener at rådmannen i Senja kommune fortjener ros for den utredningen han har gjort i akkurat denne saken.
Jeg håper politikerne i Senja er tøffe nok til å stå imot presset fra Eldrerådet, og at de støtter ungdommen i denne saken. Utvalg for oppvekst og kultur har startet positivt ved å vedta at det skal bygges et ungdomstilbud i kommunal regi. Kommunestyret gjør klokt i å følge vedtaket fra fagutvalget i denne saken.
De eldre har ikke alltid rett. Dette er godt illustrert i uttalelsene til Sverre Abel. Han kommer med følgende konklusjon: «Ungdomsrådene skifter medlemmer, alt ettersom de drar ut av kommunen for å ta sin utdannelse. Noen kommer tilbake, andre ikke. Mens vi eldre derimot, vi er stasjonære og er her og det blir flere og flere av oss.» Her sier altså nevnte Abel at siden ungdommene mest sannsynlig ikke bosetter seg her når de blir voksne, så skal altså rådmannen og politikerne i Senja gi blanke i å bruke energi og penger på denne gruppen.
Denne komplette villfarelsen som Abel og resten av eldrerådet utviser med slike konklusjoner i sine argumentasjonsrekker, illustrerer egentlig veldig godt hvor vi står i denne saken. Det er trist å se at eldrerådet ikke bryr seg mer om samfunnsbygging og fremtidige generasjoner enn dette. Og det er trist å se at de i stedet for å prøve å skape et positivt engasjement for egen sak, velger å angripe Eidissen, politikerne og ungdommene i Senja i samme håndvending.
Ungdommen har kanskje ikke stemmerett i dag, men om ikke lenge vil også de putte valglister i urnene. Hvis vi gjør ting rett i denne saken vil kanskje flere velge å bosette seg akkurat her når de blir voksne, og da vil valglistene de leverer havne i urnene til Senja kommune, og ikke Oslo. Senja bør bli en god kommune å vokse opp i. Vi har alle muligheter til å lykkes med akkurat det. Derfor bør det nå være ungdommens sin tur i Senja kommune!