Nå gjelder det nye stridsvogner til Hæren!

Hærens utvikling og fremtidige struktur er nøye behandlet ved de siste langtidsplaner for Forsvaret. Så grundig at mange anskaffelser er satt på vent eller skjøvet ut i tid i påvente av nye utredninger.

Nye stridsvogner til Hæren er en sånn utsettelse, beslutningen om å kjøpe nye stridsvogner til våre 40 gamle travere har latt vente på seg altfor lenge. Nå er prosessen kommet så langt at det kun står igjen å velge mellom de to tilbyderne fra Sør-Korea og Tyskland. Da kan knyttneven i Hærens samvirkesystem komme på plass.

Hvorfor forsvarssjefen nå helt på oppløpet ønsker å stanse anskaffelsen vet vi ikke helt grunnen til. En helt ny innretning av Hæren og dens operasjonskonsept kan det ikke være, for en slik utredning er ikke gjort siden den som ligger til grunn for gjeldende LTP. Der er stridsvogner beskrevet som en viktig og vesentlig del av Hærens kampkraft.

Så kan en si at det er fornuftig å tenke seg om når ny viten kommer til. Det har Forsvaret og politisk ledelse i forsvarsdepartementet gjort i mange år. Hver gang har de falt ned på at stridsvogner fortsatt skal være en viktig del av Hærens kampkraft, en selvskreven del av Hærens samvirkesystem. Er det så kommet ny viten ut av Ukraina krigen som tilsier at stridsvogner ikke skal være en del av fremtidens landmakt?

Noen vil argumentere for at stridsvogner er skutt opp i store antall og at de derfor ikke har noen effekt, andre vil argumentere for at det er nettopp den mekaniserte kampkraften der stridsvognen har lederrollen som er nettopp grunnen til at kampen vinnes. Artilleri og missiler er viktige elementer, men de vinner ingen slag alene. Det er sammen med den tilstedeværende kampkraften på bakken at grunn forsvares eller grunn gjenerobres. «Boots on the ground» betyr noe, det ser vi i Ukraina, og vi har dyrekjøpt lært det i Afghanistan og Irak.

Vi som bor og lever nært Hæren der Hæren opererer og skal forsvare landet fra, vi ønsker klart å si i fra at nå har Hæren ventet lenge nok. Det synes feil å nå skulle rykke vekk det grunnlaget Hæren er bygget på, ikke minst når verden er som den er. Ja, nyvinninger og erfaringer skal en bygge fremtiden på, men vi er uenig i at det nettopp i en krisesituasjon skal settes i gang en større endring der grunnlaget må være spinkelt.

For oss hærkommuner er anskaffelse av stridsvogner et klart tegn på at Norge skal forsvares fra første meter. Stridsvognen sloss i direkte stridskontakt med en motstander, den skal sloss der vi bor for å forsvare oss nettopp der. Et missil avfyrt langt fra der vi bor kan ha stor effekt der den treffer, men den har ingen annen effekt der vi bor. Et missil behersker intet lende, det hindrer ikke en motstander i å begå urett på norsk jord.

Skal fremtidens forsvar bygge på at fienden tillates fritt å krysse grensen og hær-ta det norske folk som bor i nord, for deretter å bruke missiler for å ta de ut en etter en? Hva så med oss som bor her i nord? En slik strategi synes å overgi oss til overmakten uten en gang å forsøke å forsvare landet. Kan vi virkelig forvente at noen andre vil hjelpe oss med forsvaret av Norge hvis vi selv ikke er villige til å stå fast?

Ordrebøkene til stridsvognsleverandører synes å bugne over av bestillinger. Polen har kjøpt 400 fra Sør-Korea, og Tyskland skal kjøpe flere fra egen industri. Nettopp de to leverandørene som konkurrerer om å få levere til det norske Forsvaret. Å utsette beslutningen og anskaffelsen vil risikere å sette Norge bakerst i køen hos leverandørene, det trenger vi ikke dagens verden.

Vi trenger nye stridsvogner for å bygge opp Hæren til å kunne forsvare Norge.