Det er en «never ending story». Overgrepshistoriene i Forsvaret fortsetter å rulle fram, i et nesten ubegripelig omfang. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen gjentar at «Forsvaret er i krise», der han løper i skytteltrafikk mellom studio og mediehus.
Gørra fortsetter å velte opp til overflaten. De siste tilfellene NRK avslørte fra en bataljon på Bardufoss i 2021 og 2022 forteller at Forsvaret fortsatt har en lang vei å gå. Kvinnen som ble intervjuet, Silje Falmår, følte at hun og flere andre jenter ikke ble tatt på alvor, og at varslene om trakassering og et grovt overgrep i form av voldtekt ikke ble fulgt opp og behandlet slik forsvarssjefen og andre gang på gang har sagt at de skal.
Tvert i mot følte kvinnen at hun ble straffet i stedet for å bli hjulpet.
Forsvarssjef Kristoffersen sier at kvinner som tjenestegjør eller har tjenestegjort i Forsvaret skal bli tatt på alvor og lyttet til. Vi har hørt det før, og nå grensa er på mange måter passert. Nils Ole Foshaug, tidligere Målselv-ordfører for Ap og nå medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomitè, mener det hersker «en ukultur i deler av Forsvaret». Forsvarssjef Kristoffersen formulerer det som et «kulturproblem» — for å beskrive utfordringer han mener ikke eksisterer i hele organisasjonen.
Uansett: Det kvinnene har gjort, eller i alle forsøkt å gjøre, er modig. At de står opp og sier i fra, gang på gang, er trolig det eneste som nytter for å få slutt på det fullstendig uakseptable — og det som er et voldsomt omdømmeproblem for det norske Forsvaret.
Nok er nok, og det vet forsvarssjefen og hans nærmeste medarbeidere svært godt
At det nå kommer sak på sak, skyldes at man endelig har stukket hull i den enorme sekken som er av hendelser og episoder som trolig har vært der helt siden de første norske kvinnene trakk i uniform for å tjenestegjøre for Kongen og ferdrelandet. Nå ser forhåpentligvis kvinnene at det nytter, at det skjer noe — og at de forhåpentligvis kan bidra til å få satt en stopper for denne åpenbare ukulturen.
De som i ulike ledd i Forsvaret opptrer overrasket over det som har kommet fram, bør heller erkjenne at de i beste fall har gått rundt med skylapper og øreklokker, og slik sett ikke fått det med seg. Mange av dem burde gå i seg selv, og vedgå at de burde agert for lenge siden.
At forsvarssjef Eirik Kristoffersen nå må gå kanossagang for å beklage, er selvsagt krevende for en toppsjef, men det er helt på sin plass — og et oppdrag han må ta på alvor som øverste sjef. Det vil mest sannsynlig irritere og plage ham nok til at han fyrer av en solid reprimande overfor neste person i uniform han hører om eller møter på som ikke har tatt oppgaven sin tilstrekkelig på alvor.
Seksuell trakassering er ei utfordring som strekker seg langt utenfor Forsvarets rekker. Men i Forsvaret blir dette ekstra krevende fordi unge menn og kvinner skal jobbe sammen så tett og intenst over lange perioder. Derfor påligger det Forsvaret et ekstra ansvar for å holde kontroll, ha klare retningslinjer og rydde opp raskt hvis det oppstår episoder.
Her har Forsvaret sviktet flere ganger. Nok er nok, og det vet forsvarssjefen og hans nærmeste medarbeidere svært godt.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her