Per-Inge Søreng, gruppeleder i KrF i Senja kommunestyre, uttrykker glede for at Senja kommunestyre på tirsdag gjorde et nesten enstemmig vedtak vedrørende en høringsuttalelse til Grunnrenteskatt for havbruk.

Det må han gjerne gjøre, det er bra å være engasjert og uttrykke glede når man får viljen sin, det unner jeg ham.

«Bare SV og MDG stemte mot høringsuttalelsen» poengterer han og føyer til

At han er «veldig glad for at det store flertallet i kommunestyret tenker på konsekvensene for egen kommune, og ikke lar seg påvirke av ideologi.»

Som kommunestyrerepresentant for MDG vil jeg takke Per-Inge for å bli nevnt, og dermed bli gitt muligheten for å komme med tilsvar.

På kommunestyremøtet 3. januar, som ble holdt på teams, redegjorde jeg for MDG sitt syn på rådmannens forslag til høringsuttalelse som ble lagt fram for kommunestyret.

MDG er positive til å innføre grunnrenteskatt, og vi ønsket å støtte SV sitt alternative høringssvar som uttrykker et ønske om «ei treffsikker og framtidsretta løsning for beregning av grunnlaget for grunnrenteskatt». Samt at «regjeringa må svare for en viktig politisk forpliktelse i Hurdalsplattformen: Den handler om å endre fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet tilbake til det som var før 2020, d.v.s med 20% til staten, samt 70% til kommunene og 10% til fylkene som stiller naturressurser til disposisjon for havbruk i sjø».

Utforminga av grunnrenteskatt for havbruk er ikke endelig vedtatt, og det er ikke sånn at vi i MDG ikke tenker konsekvenser for egen kommune. Fiskeriminister Skjæran sier selv at vertskommunene skal komme bedre ut av det enn i dag.

I mitt innlegg i kommunestyremøtet refererte jeg til leder av havbruksskatteutvalget, Karen Helene Ulltveit-Moe, sin uttalelse etter at det ikke ble politisk flertall for lakseskatt ved forrige korsvei i 2020. Hun sa: «En lærdom av arbeidet vårt, er at man må innføre beskatning av grunnrenten tidlig. Man bør ikke vente til noen får enorme inntekter. Her hadde man ventet til næringen var stor og sterk og kunne kjøpe ressurser til å kjøre kampanjer som gjorde situasjonen umulig.»

I et demokrati er det flere måter å skaffe seg politisk makt, og det er sånn at rikdom gir politisk makt.

De som har økonomiske muskler kan finansiere politiske partier som taler deres sak. (Gå gjerne inn på partifinansiering.no og se hvilke partier som får penger av oppdrettsselskaper) De pengesterke investerer i omdømmebygging og kampanjer. Pengene gir politisk makt med trusler om utflytting, utflagging og nedlegging. De rike kan velge på øverste hylle og skaffer seg de dyktigste kommunikasjonsekspertene og advokatene. Penger gir deg også på en finurlig måte en plass ved bordet i Senja kommune.

Statsviter Stein Rokkan skilte mellom to kanaler for politisk makt i demokrati: Den tallmessige (numeriske) der stemmer gir parlamentarisk makt, og den korporative, hvor organisasjoners ressurser avgjør hvilke saker som blir tatt opp og får gjennomslag. Rokkans mest siterte og berømte setning er «Stemmer teller, men ressurser avgjør».

Per Inge Søreng sier at «flertallet i kommunestyret ikke lar seg påvirke av ideologi», det er en interessant påstand som Søreng gjerne må uttdype. Hvis de ikke er påvirket av ideologi, hva er de påvirket av?