Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har virkelig bitt seg ut med ei hel oppdrettsnæring, med ordførere og lokalpolitikere som glefsende heiagjeng, mange av dem fra Vedums eget parti. Nå fossror han, og lover gull og grønne skoger. "Senja kommune skal sitte igjen med mer" uttalte han på møtet med næringa og politikere tirsdag.
Det er en uttalelse som er notert og vil bli husket, og som vil være klistret til Vedum i månedene framover. Hvordan kunne han egentlig si det, hvordan turte han? Det er en voldsom lovnad som betyr en hel haug med millioner til en lang rekke oppdrettskommuner i dette landet.
Jobben med å blidgjøre næringa er krydret med lovnader om å vurdere prosentsatsen på dem omstridte grunnrenteskatten, og lovnad om nye konsesjoner for å drive oppdrett langt til havs. Men næringa er fortsatt potte sur, og tror ikke på Vedums ord.
Vedum fikk kyllingsuppe på Finnsnes mandag. Nå sliter han med en politikk som er verken fugl eller fisk.
Det har de mange gode grunner til, fordi den nye grunnrenteskatten, kraftig økning i formueskatten og voksende produksjonsavgifter gjør at sluttsummen på kassalappen blir katastrofal for næringa. Vi har allerede sett det: Planlagte investeringer for milliarder utsettes, og det varsles permitteringer i næringa. 450 arbeidsplasser på Senja er i spill, sa fabrikksjef på Salmars anlegg Innovanor på Klubben, Jørn Tore Fjellstad på møtet tirsdag.
Kunne Vedums profilerte distriktsparti valgt en verre sak for å øke statskassa? Neppe. Sjømatnæringa er blitt selveste fundamentet for å bo og leve i mange distriktskommuner, som eksempelvis Salangen og Senja. "Vi bygger samfunn", sa Fredd Wilsgård på møtet, og viste til bygda Torsken med 220 innbyggere der 100 har jobb i Wilsgård-konsernet. Ei bygd som kunne vært et utstillingsvindu for Senterpartiets distriktsmantra, men nå er det fare for at vinduet slår sprekker.
Senja er Norges tredje største sjømatkommune, og det varsles opptil 1.000 nye arbeidsplasser de kommende fem år. Nå tror selv ikke en ellers superoptimistisk ordfører i Senja, Tom-Rune Eliseussen, at det tallet vil la seg realisere. Ikke fordi det blir vanskelig å få tak i arbeidsfolk og bygge nok boliger, som var bekymringen for noen måneder siden. Nå handler bekymringen om den forhatte grunnrenteskatten.
Alt dette skjer samtidig som flere meningsmålinger viser at Senterpartiet beveger seg i minefeltet kalt sperregrensen. Arbeiderpartiet knuser alle historiske rekorder med negativt fortegn - mens Høyre og Frp nå har flertall alene på Stortinget. Grunnrenteskatten har kanskje ikke all skyld i dette, men den har nok bidratt kraftig til det største fallet regjeringspartier i Norge har opplevd.
Finnes det en vei ut av møkkakjelleren for finansminister Vedum? Det er vanskelig å se ei stripe av lys i mørket. Han kan selvsagt begynne med å innfri de høyst spektakulære lovnadene om at Senja, og dermed alle andre oppdrettskommuner, skal sitte igjen med mer penger etter at grunnrenteskatten er innført. Det høres ut som litt av en ekstremøvelse. Og det vil uansett ikke blidgjøre oppdrettsnæringa.
Grunnrenteskatten er i og for seg en fornuftig skatt. Det handler om at rike oppdrettsselskaper skal betale for lån av vårt felles skattekammer, fjordtarmer og farvann, en slags eiendomsskatt som alle må betale i dyre dommer for på tørt land. Det er prosentsatsen, kombinert med alt annet oppdretterne spruter inn i statskassa, som er problemet.
Vedum fikk kyllingsuppe på Finnsnes mandag. Nå sliter han med en politikk som er verken fugl eller fisk.