Gode tider for dårlige nyheter

Den nederlandske skøyeren Rudi Carrell uttrykte det så fortreffelig: «Nyhetsreportere starter alltid med «God kveld», og bruker deretter 15 minutter på å forklare at det ikke er en god kveld.» For det meste kan jo vinkles i negativ retning – ikke minst i vår tabloide mediehverdag anno 2022. Det er nemlig ikke alltid snakk om hvorvidt glasset er halvfullt eller halvtomt, men at «man ikke kan se bort ifra at det også inneholder blåsyre.»

Lokalavisene er ikke noe unntak i så måte. Og noen ganger tipper det over for ellers så sindige lesere. Slik som han som foreslo følgende overfor herværende redaktør Henriksen: «Æ ska komme med ei spainn med svart maling tel dokker, førr dokker svartmale jo alt!» Nå ja, så ille er det jo heldigvis ikke. Og kanskje viser den noe mer nyanserte meldingen fra Gilbert Keith Chesterton, engelsk journalist og forfatter, et mer riktig bilde av saken: «Det er ikke verden som har blitt så mye verre, men nyhetsdekningen som er blitt så mye bedre.» Han døde forresten så langt tilbake som i 1936.

Har du lurt på hvorfor vi hører så lite om strømprisene nå for tida? Jeg mener, det var jo brennhett nyhetsstoff i ukevis utover høsten. Men nå er det stille. Hvorfor? Forklaringa er enkel: Strømmen er blitt billigere! Godt nytt, altså. Og hvem gidder vel å høre på sånt, virker det som om redaksjonene rundt om tenker. Vel, jeg tror nok de fleste ville likt å se «fallende strømpriser» smurt over en femspalter i feite krigstyper. En av hovedgrunnene til at prisene på strøm er gått fra ulevelig til nesten levelig, eller noe sånt, skyldes økte nedbørsmengder sørpå. Det er jo høsten, tross alt. Vannmagasinene fylles med andre ord opp. Og da kunne vi blitt servert overskrifter som for eksempel: «Hurra! Billigere strøm!» Men, nei da. Vinklingen ble i stedet: «Skalk alle luker! Nå kommer regnet!» For øvrig ordrett sitert.

Det er ikke mye godt nytt å hente ut av krigen i Ukraina. Andre hendelser, og dem er det mange av, er heller ikke positive i formen Men noen ganger – eller rettere sagt, ganske ofte – savner vi simpelthen mer nyanserte vinklinger og presentasjoner av smått og stort som inntreffer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Humor og selvironi er dessuten nærmest fraværende. Det at humor skal kludre med seriøsiteten, er etter min mening en misforstått tolkning av livet generelt – og ikke minst selve nyhetsbildet. Faktisk kan positive vinklinger nå ut til flere mennesker, og til og med bidra til en større forståelse.

Ett av de beste eksemplene jeg vet om, med tanke på humoristisk snert, kommer fra reklameverdenen. Det ble servert en kort reklamefilm hvor mor og far til Hitler, Stalin og flere andre diktatorer dukket opp i TV-ruta. Teksten som avslutningsvis rullet over skjermen, lød slik: «Tenk om disse hadde brukt vårt produkt.» Og hvem var det som reklamerte? Jo, en kondomprodusent!

Vi pepres så heftig med dårlige nyheter at enkelte mediehus har funnet ut at vi trenger et pusterom. Dermed har en egen avdeling for gode nyheter dukket opp – nesten som et vanskapt vesen som vi ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til. Ja, så fortrolig er vi faktisk blitt til nyheter med negativt fortegn.

De fleste redaktører, journalister også, vil hevde til sin døende dag at verden trenger kritisk og gravende journalistikk. Og det er vi jo alle enig i. Men herlighet – hadde ikke en viss Krekar blitt utlevert til Italia for et par år siden, ville vi jo snart begynt å fundere på om det faktisk skjedde andre ting rundt om i verden som ikke hadde med han og advokat Meling å gjøre. Og gudskjelov ble gjødselspredninga rundt Trumps bravader som president også et tilbakelagt kapittel. En god nyhet i seg selv, det der.

Hva er den beste lyden du vet om? Kanskje en sildrende vårbekk, etter en lang vinter. Vakker fuglekvitring, muligens. Eller den uimotståelige stemmen til Eva Cassidy, der hun synger «Danny Boy». Fæle lyder, derimot, er som dårlige nyheter: Vi vil egentlig ikke ha dem, men kommer knapt nok unna dem. Det er som en gjennomsnittlig utgave av Dagsrevyen eller en nyhetssending på TV2: De første 10-15 minuttene er ofte så depressive at det får meg til å tenke på Oluf Rallkattli, som mente at nyhetene var blitt så ille at avisbudet måtte ha sognepresten med seg på ombæringa for å trøste abonnentene!

I skrivende stund er det småkjølig utenfor mitt vindu her oppe på 69 grader nord – med vakre senjafjell mot horisonten. Om få dager «forsvinner» sola. Det går mot mørketid, kalde vinder og formodentlig en lang og snørik vinter. Dårlige nyheter? Vel, alternativet – å ikke oppleve en ny vinter – er jo ikke særlig forlokkende. Og det er faktisk godt nytt.